Led Kristenliv
Valget står mellom passiv tilskuermentalitet og aktiv deltagelse.

 

Hansen Stine Wikanes

Forfatter: Stine Wikanes Hansen, pastor i Filadelfia, Arendal.

Hvorfor er det sånn at hvis folk skal på konsert eller på fotballkamp, så løper de inn for å komme seg lengst mulig fram, for å få de beste plassene og den beste opplevelsen, mens vi i kirkene våre fyller opp møtesalen bakfra?

Hvorfor er ikke menigheten et sted hvor folk strømmer fram? Et sted hvor vi er sultne, vil være der det skjer og være med og oppmuntre dem som er med og tjener fra scenen?

Jeg snakker faktisk ikke bare om det å fysisk sitte på første rad, men om det å ha en førsterads-mentalitet. Det å sitte på første rad gjør nemlig noe med deg, og det kan forandre et møte mer enn vi kanskje tror.

Tomme stoler

Det er ikke få ganger jeg har vært på møter hvor jeg har talt til tomme stoler.

Det er ikke fordi det ikke har vært folk der, men fordi første, andre og kanskje til og med tredje rad har vært helt tom. Jeg skal innrømme at det ikke er veldig oppmuntrende å tale til 10, 20 eller 30 tomme stoler, det gjør det vanskelig å kommunisere når de nærmeste man prater til sitter mer enn 10 meter borte. De siste årene har jeg lurt på hvorfor det er slik. Ikke spytter jeg når jeg snakker, og jeg tror ikke jeg har dårlig ånde heller.

Hva er det folk er redde for? Hvorfor vil vi helst gjemme oss når vi kommer til kirken? Er det fordi vi tror vi ikke er gode nok? Eller fordi vi venter på en viss tittel før vi kan ta nok eierskap eller være verdige nok til å ha en førsterads-mentalitet?

«Gud virket absolutt like mye på bakerste rad, men nå var plutselig jeg mer til stede.»

Stine Wikanes Hansen - pastor i Filadelfia, Arendal

Forandret innstilling

Jeg var en av de (få) elevene som frivillig satt langt framme på skolen. Jeg likte faktisk å få med meg det læreren sa, å være med i diskusjonene og ikke bli distrahert av alt det andre som skjedde i klasserommet.

Men av en eller annen grunn satte jeg meg langt bak på hvert eneste møte i menigheten vår. Det var ikke fordi jeg ikke ville sitte lenger framme, men fordi det var sånn vi gjorde det. Det var som om første rad var til pynt.

Da min mann og jeg begynte på bibelskole like etter videregående, satte vi oss naturlig nok langt bak på møtene der også. Etter noen måneder ble vi ledere på bibelskolen, og ble spurt om ikke vi kunne sitte på første rad.

Jeg ble svært overrasket over hva det gjorde med meg. Min innstilling til møtene forandret seg, jeg var plutselig mer på og mer engasjert, og jeg fikk med meg mye mer! Gud virket absolutt like mye på bakerste rad, men nå var plutselig jeg mer til stede.

Hvorfor dette maset?

Men hvorfor dette maset om å sitte langt framme, eller å ha denne mentaliteten? Kan ikke folk få lov til å sitte der de vil?

Jo, selvfølgelig kan de det. Og jeg er lidenskapelig opptatt av at vi i våre menigheter skal få lov til å komme som vi er og føle oss hjemme der.

Men når vi etter hvert virkelig føler oss hjemme et sted, så lurer jeg på hvorfor vi fortsatt oppfører oss som gjester som kommer på besøk? Vi kommer for å sitte ned, ta imot, slappe av… Innimellom er det det vi trenger. Men veldig ofte vil jeg påstå at vår opplevelse av å være et sted ville vært enda bedre hvis vi kom for å gi litt også. Jeg vil til og med påstå at vi da også får mer tilbake.

Hvorfor oppfører vi oss fortsatt som gjester?

Stine Wikanes Hansen - pastor i Filadelfia, Arendal

Påvirker

Ved å sitte langt framme (eller ved å ha denne mentaliteten), så kan du være med å påvirke hele møtet – ved å være aktivt med, gi tilbakemeldinger, ikke sove(!), tilbe under lovsangen og dra det beste ut av den som forkynner eller leder. I tillegg blir du ikke distrahert av alt det andre som skjer i salen, og du kan lettere rette ditt fokus oppover.

Jeg tror og håper at dette er en kultur som er i ferd med å forandre seg, og jeg vet at det i mange av våre menigheter i dag begynner å fylle seg opp på første rad – kjempebra!

Kanskje vi i 2016 i enda større grad kunne fylt opp kirkene våre forfra og bakover, istedenfor det motsatte? Og at uansett hvor vi sitter, så kunne vi i alle fall sittet der som om vi satt på første rad?

 

kommentarer