Foto: Thomas Leikvoll Reportasjen

Olle-Petter ble dømt for væpnet ran og kidnapping. Så ble han omfavnet av offeret.

Foto: Thomas Leikvoll

En sen kveld i Fredrikstad: Det er herointørke i byen, og Olle-Petter Olsen må inn til Oslo for å kjøpe inn et nytt parti.

Problemet er at han ikke har nok penger. Løsningen er at en kar skylder ham dem. Fyren er imidlertid pengelens for tiden, og etter litt om og men ender det med at han blir tvunget til å gjøre et brekk.

– Dum som jeg var, ble jeg med på brekket, sier Olle-Petter til Korsets Seier noen år senere.

Det er ikke det eneste dumme han gjør den kvelden. Etter ranet møter de på to unge gutter som står og haiker ved siden av veien. Olle-Petter bestemmer seg for å ta dem med seg, men det blir ikke akkurat den skyssen som ungguttene hadde håpet på. Han kjører dem ut i et skogsholt, drar dem ut av bilen, og gir dem juling med et balltre.

– Enden på visa var at jeg ble buret inne for væpnet ran og kidnapping, sier Olle-Petter.

Hatet Gud

I dag er han pastor for en menighet som har vokst fra fem til 85 medlemmer på fem år. Men veien dit har vært lang.

Fredrikstad-gutten vokste opp i et kristent hjem på Sellebakk. Faren var svært syk. Han hadde amputert begge beina og satt i rullestol, og var samtidig blind. Selv hadde Olle-Petter en utagerende adhd, som gjorde at han tidlig i skoleårene følte seg utstøtt. Han hadde få venner, og slet på skolen.

Så, da Olle-Petter var 11 år gammel, døde faren.

– Min var far mitt største forbilde. Når jeg så ham, så jeg Gud. Han var fylt av Guds kjærlighet, forteller han.

Sinnet gikk ut over uskyldige mennesker som jeg møtte på gata. Om de så på meg på en feil måte, slo jeg dem rett ned.

Olle-Petter Olsen - pastor i menigheten Den Levende Kilde

– Da han døde, skjedde det noe med meg. Jeg ble fylt av bitterhet og hat mot Gud, og jeg mistet troen på ham.

– Mistet du troen på Gud, eller det at han var god?

– Jeg mistet troen på Gud, men hvis han fantes, så hatet jeg ham.

Tapet av faren etterlot et tomrom i Olle-Petter som han fikk et behov for å fylle.

– Jeg søkte hele tiden etter aksept. Den aksepten fant jeg i rusmiljøet. Jeg begynte tidlig å sniffe bensin, og jeg hadde et søskenbarn som gikk på amfetamin. Han var en ganske hard rusmisbruker, og dealet mye stoff. Han introduserte meg ganske tidlig for dealing, amfetamin og sterkere stoffer.

Mistet relasjoner

Han beskriver et hjerte som ble så formørket at det ble fylt med hat. Til alt og alle.

– Jeg mistet relasjonen til alle menneskene rundt meg. Familien og de få vennene jeg hadde bare forsvant, for jeg var ikke grei å være sammen med, sier Olle-Petter.

Ruskonsulenten han fikk, fortalte ham flere år senere at hun hadde blitt livredd første gang hun så ham.

– Jeg var så utagerende og sint, og hadde så mye hat i meg. Sinnet gikk ut over uskyldige mennesker som jeg møtte på gata. Om de så på meg på en feil måte, slo jeg dem rett ned.

  • Olle-Petter møtte Gud, men fikk ikke orden på livet, og solgte heroin inne på Evangeliesenteret. Les den utrolige historien om hvordan han til slutt ble satt fri, og samtidig tilgitt på en fantastisk måte av sitt kidnappingsoffer. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer