– Jeg må jo innrømme å ha tenkt tanken Samtalen

Kjell Ingolf Ropstad (30) om å bli partileder i KrF.

– Noen sier at det er et liv utenfor politikken også. Det kan jo være at det finnes.

Kjell Ingolf Ropstad gliser bredt der han sitter inne på kontoret på Stortinget. Samtalen har kjapt kommet inn på politikk. Et portrett-intervju skal helst dreie seg om person, ikke sak, men det er ikke så enkelt når vi sitter inne i det som er politikkens høyborg i landet. Og ikke minst når personen som portretteres er Kjell Ingolf Ropstad.

Denne karen lever og ånder nemlig for politikk.

– Hva slags ambisjoner har du som politiker?

– Jeg tror nok du kan skrive at jeg er ambisiøs. Men jeg er litt for dårlig på å stille de spørsmålene om hvor jeg er om fem eller ti år.

– De spørsmålene stiller pastoren min hele tiden.

– Ja, og 95 prosent av dem som stiller seg de spørsmålene når målene sine, men det er bare 5 prosent som stiller seg dem, jeg vet alt det der. Jeg burde vært flinkere, smiler Ropstad, med en lett selvkritisk mine.

Det å søke innflytelse, og dermed posisjoner, er jo en del av greia.

Kjell Ingolf Ropstad - stortingsrepresentant for KrF

– Jeg har jo kommet inn på Stortinget på utjevningsmandat, både i 2009 og i 2013, og vi har bare fire mandater fra Aust-Agder. Jeg tror nok at jeg har en viss realisme om at i 2017 kan det være over. Derfor tenker jeg på dette som en periode av livet som jeg skal få maksimalt ut av. Det prøver jeg å si til Anbjørg, kona mi, også, at det er for en periode. Men når det er sagt, er det vanskelig å tenke på hva jeg skulle gjort i stedet for politikk.

Partiledertanker

Kjell Ingolf Ropstad er kanskje bare 30 år gammel, men selv sier han ubeskjedent at han allerede føler seg «ganske rutinert» som politiker. Det er ikke rart.

Som 20-åring ble han tidenes yngste KrF-er som har møtt opp på Stortinget, som vararepresentant for Gunhild Woie Duesund i 2006. Året etterpå ble han valgt som leder av KrFU. I 2009 ble han valgt inn som stortingsrepresentant, og satt først i Arbeids- og sosialkomiteen i tre år før han gikk over til Energi- og miljøkomiteen i ett år. I perioden 2013 til 2017 sitter han i Stortingets justiskomite, som andre nestleder.

Så kan det være slutt. Men ikke nødvendigvis.

– For det er vel ikke sånn at Knut Arild Hareide sitter som KrF-leder på livstid?

– Jeg håper han sitter lenge, iallfall. Jeg gjør det.

– Er det aktuelt for deg å bli KrF-leder en dag?

– Jeg pleier å svare at jeg jo må innrømme å ha tenkt tanken. Og det er lett å si ja, fordi i politikken er du her fordi du tror på det du holder på med. Og det å søke innflytelse, og dermed posisjoner, er jo en del av greia for å kunne få gjennomslag for sakene du kjemper for.

Men det ligger et «men» i lufta.

– Samtidig sitter jeg jo tett på timeplanen hans, og livssituasjonen…

Kort pause.

– Jeg misunner ham ikke den. Det er en ekstrem bakside. Så jeg er veldig takknemlig for det han legger ned, og det familien hans er villig til å legge ned for KrF og det vi tror på. Og det frister jo veldig lite. Jeg skal ikke nekte for det.

Jeg var en sånn overengasjert guttunge.

Kjell Ingolf Ropstad - stortingsrepresentant for KrF

Det høres ut som han lander på et «tja» til spørsmålet.

– Det er lett å si ja til framsiden av medaljen, men det finnes en bakside også. Det må vi i hvert fall ta på oss i fellesskap, om jeg skulle gjøre det.

Ordførersønn

Det var egentlig aldri noen tvil om at Kjell Ingolf Ropstad skulle bli politiker, og ingen kløp seg i armen av forskrekkelse da han ble KrF-medlem.

Faren Bjørn Alfred har vært ordfører siden 1999 i Evje og Hornnes kommune, landets mest populære KrF-kommune. Ved lokalvalget nå i høst fikk partiet nesten 40 prosent av stemmene.

Kursen var staket ut tidlig for Kjell Ingolf. Nesten litt for tidlig. Men bare nesten.

– Jeg ble engasjert veldig tidlig. Jeg har alltid vært klassekontakt og sittet i elevråd. Senere ble det mer og mer KrFU. Jeg var en sånn overengasjert guttunge som var leder i skolelag og KRIK og alt det der. Og så kjente jeg nok på meg selv at det var litt krevende, om det var riktig å bruke så mye tid på politikk.

Tvilsperioden, om det kan kalles noen tvilsperiode, varte ikke så lenge. Redningen for Kjell Ingolfs politiske karriere ble en film. Og en kampsak.

  • Filmen «Amazing Grace» ble vendepunktet for Ropstad. Les hele portrettet! Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer


Anbefalte innlegg