Gjerlaug Leder
Guds rike lar seg ikke stoppe.

Sett utenfra er det lett å undre seg over og karikere et kirkesamfunn som lar sin lære defineres av valgsedler fra mannen i gata. Men resultatene som vil følge av årets kirkevalg er dypt tragiske.

Valgskredet for Åpen folkekirke og åpningen for kirkelig vigsel av homofile par, er symbolet på den endelige spagaten for en kirke som har valgt å leve i det paradokset som folkekirke-begrepet rommer. Ordet kirke kommer av ordet ecclesia som nettopp betyr å være kalt ut, og satt til side for Herren. At folkeflertallets mening og Guds ord skulle kollidere var vi flere som kunne forutse.

En kirkelig ledelse på villspor behøver ikke å bety slutten på noe som helst.

Lars Christian Gjerlaug - redaktør i Korsets Seier

De desillusjonerte kommentarene fra konservative kirkeledere de siste ukene, har  tydeligere enn noen gang vist at det ikke finnes en samlet strategi eller plan for veien videre. De fleste har nok med å samle krefter til å reise seg etter rystelsen. Synet av oppgitte kirkelige medarbeidere som føler seg overrumplet i sitt eget åndelige hjem bør gjøre vondt for oss alle.

At store deler av lederskapet i Den norske kirke nå velger å se bort fra en klassisk kristen forståelse av ekteskapet, og vil velsigne noe kirken til alle tider, på alle steder og i alle kirkesamfunn har ansett som synd, er en milepæl. Men kunne vi møtt mennesker som Frans av Asissi, Theresa av Avila eller Hans Nilsen Hauge så ville de ha beroliget oss. En kirkelig ledelse på villspor behøver ikke å bety slutten på noe som helst.

Og kanskje kan nettopp den utglidningen vi nå ser være det som vekker mange av kirkens passive medlemmer til bønn og et aktivt engasjement.

Det gikk rykter i Vatikanet om en ny revolusjon i Frankrike

Lars Christian Gjerlaug - redaktør i Korsets Seier

Den hellige Ånd har både skapt orden i kaos og fylt det som var tomt og uten innhold med liv før. Den brytningstiden vi nå ser kan fort være starten på en ny tid i landet vårt, der nye konstellasjoner, samarbeidsmønster og initiativ dukker opp.

Da jeg møtte den katolske presten Raniero Cantalamessa i sommer kunne han fortelle at det gikk rykter i Vatikanet om en ny revolusjon i Frankrike. De store katedralene sto like tomme, men oppblomstringen av kommuniteter og bønnefellesskap rundt om i Paris hadde endret hele den åndelige demografien i byen.

I en vanskelig tid for Den norske kirke, kan det være nyttig å minne om at Guds rike er sterkere enn valgvinden i norske bispedømmer. KS

 

kommentarer


Anbefalte innlegg