Alle er kalt Leder

Lykke til som misjonær.

Jeg vokste opp på første benk på galleriet i Filadelfia, Drammen. Når møtene av og til ble litt langdryge for oss små, hendte det vi brukte tiden til å kaste lakrispastiller i hodene på dem som satt under oss. Antakelig kom en del pinsedamer med hatt hjem fra møtet med en Ifa saltpastill i hattebremmen mer enn en gang på grunn av meg!

Det er ikke de aktivitetene fra barndommen jeg er mest stolt av i dag, men jeg tillater meg likevel å smile litt av minnene.

Jeg ble fasinert, og inspirert. Men jeg misforsto.

Anne Gustavsen - ansvarlig redaktør i Korsets Seier

Misjonsmøtene var unntaket. Når misjonærene kom hjem etter fem lange år ute i bushen, uten internett og telefonforbindelse, ikledd fargerike drakter og med lysbildeapparatet under armen, ble det spennende! Misjonærene var helter. De hadde nærmest en spesiell glorie over seg. De ofret så mye. De hadde fått et kall. De var utvalgt. Det var stort, og samtidig så uoppnåelig. Det var vel bare noen helt få som kunne få et slikt kall og stå i en slik tjeneste?

Jeg ble fasinert, og inspirert. Men jeg misforsto. For sannheten er at det er ikke bare noen få, spesielle som er kalt. Kallet gjelder absolutt alle som har tatt imot frelsen i Jesus. Som Jesu etterfølgere har vi alle misjonskall.

I 2 Timoteus 1,9 er budskapet klart: «Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av.»

Vi er alle misjonærer. Det er Guds vilje at alle skal gi misjonsbefalingen ben å gå på. Ikke fordi vi er så spesielle, men fordi vi alle er kvalifisert på grunn av nåden.

Noen krysser landegrenser, noen tar turen rett over gata til naboen, eller representerer Jesus i forretningsverdenen eller i politikken. Å være misjonær er mer enn en aktivitet, det er en måte å leve på.

Et kall er ikke noe uoppnåelig langt fram i tid.

Anne Gustavsen - ansvarlig redaktør i Korsets Seier

98 prosent av Norges befolkning går ikke fast til noen kirke. Det betyr at oppdraget som Jesus har gitt oss ikke er fullført. Gud kaller sitt fotfolk, som forstår at vi finnes på denne kloden for å bety en forskjell for andre og først og fremst for å vise mennesker veien til Jesus.

Et kall er ikke noe uoppnåelig langt fram i tid. Du kan leve midt i det Gud har kalt deg til i dag. Når vi forstår at vi lever for å bringe Jesus ut i verden, våkner vi hver morgen med en bønn til Gud om å bli ledet til mennesker som ennå ikke har hørt.

Lykke til som misjonær – alle sammen. KS

 

kommentarer


Anbefalte innlegg