Gangsternes venn Samtalen

Misjonær Ingrid Schärer Østhus (34) har sett pastorer i Kongo forsøke å drepe hverandre.

– Den sterkeste opplevelsen har jeg blitt fortalt i ettertid. Jeg visste ikke engang at jeg var i fare, sier Ingrid Schärer Østhus.

Kongomisjonæren er hjemme i Norge for noen uker. Ikke på ferie; dette er i embets medfør.

Hun og mannen Lars Gustav Moldstad (53) landet på Gardermoen fredag for en uke siden, og hele den påfølgende uken er satt av til møter med De norske pinsemenigheters ytremisjon (Pym).

MIDTEN: Pinsemenighet på misjonsbefaring i Kenya. Liker de det de ser?

Tøffest

NYTT LIV: Den lille jenta var den første som ble født på et av CELPAs nye sykehus i Kongo. Ingrid var med på åpningen.

NYTT LIV: Den lille jenta var den første som ble født på et av CELPAs nye sykehus i Kongo. Ingrid var med på åpningen. Foto: Privat.

Lange møter på små kontorer trenger ikke være så ille som det høres ut som, men det er ute på misjonsmarken hun liker seg best. Selv om det ikke alltid er trygt.

Det merket Ingrid spesielt i Durban i Sør-Afrika, der hun studerte i fem år mens hun jobbet på gata med gangstere og hjemløse ungdommer.

Eller, hun merket det kanskje ikke selv. Hun ble bare fortalt det senere.

– Jeg, en liten hvit dame, gikk rundt i sentrum hvor det ikke fantes andre hvite. En av gutta på gata så meg og tenkte: «I dag er lykkedagen min, hun er et lett bytte.» Han hadde kniven klar og gikk mot meg.

Han hadde kniven klar og gikk mot meg.

Ingrid Schärer Østhus - misjonær i Kongo

Lille, uskyldige Ingrid visste ingenting om hva gangsteren planla, hun fikk ikke engang øye på ham.

– Så kjente han at noen tok tak i nakken hans og stoppet ham, han ble bare stående og sprelle. Han ble jo illsint, og tenkte: «Hvem er det som våger å stoppe meg?» Så snudde han seg. Det var ingen der.

«Da skjønte jeg at det var Gud. At jeg ikke måtte skade deg,» fortalte gangsteren selv til Ingrid et drøyt år senere. Han hadde da blitt en av hennes nærmeste medarbeidere på gata i Durban.

LES MER: Britisk misjonær hedres av kinesisk storby.

Asfaltfrelst

Spoler vi noen år tilbake, var det lite og ingenting som tydet på at Ingrid skulle bli pinsemisjonær i Kongo.

På ungdomsskolen var hun «åndelig søkende», beskriver hun selv, og var åpen for at alt kunne være sant – alt, utenom kristendommen.

– Jeg kalte meg baha’ier i en lengre periode. Det er en sammensmelting av religioner, med fokus på verdensfred. Det appellerte veldig til meg.

En kristen tro var utelukket, men hun hadde noen kristne venninner. De ga henne boka «Asfaltevangeliet» av David Åleskjær…

  • Les hele intervjuet med den unge kongomisjonæren. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg