Mener kirkevalget er «crazy» Samfunn

– Ved kirkevalget er det mange som ikke har et aktivt forhold til kirken som stemmer. Det er litt democrazy-utgaven av demokrati, sier Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

Skrevet av Kristin Winther Jørgensen.

TVEEGGET HØY VALGDELTAGELSE: Statsviter og førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger mener at høy valgdeltakelse i kirkevalget ikke nødvendigvis er positivt. FOTO: UIB

Tuastad er førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitet i vestlandsbyen. Han mener det er betenkelig hvordan den kirkelige valgordningen fungerer.

– Når man skal stemme over noe, må man vite noe om det man stemmer over. Men slik kirkevalget er nå, så er det mange som ikke går i kirken til vanlig som stemmer. Det betyr i praksis at mange ikke-kristne bestemmer retningen for trosutfall i et trossamfunn, sier Tuastad.

Han mener at høy valgdeltakelse i kirkevalget ikke nødvendigvis er positivt.

– For hvem er det som da egentlig stemmer?

Lett å mobilisere

– Forhistorien til kirkevalget slik det er i dag, finner vi tilbake i tid da stat og kirke skulle løsrives. Da økte demokratiet i kirken etter en reform politikerne presset fram, og kirkevalget ble lagt tidsmessig samtidig som det ordinære valget. Det førte til to til tre ganger økt valgdeltakelse, fra cirka fire prosent deltakelse i befolkningen til cirka 12 prosent, sier Tuastad.

Han tror at denne gang vil valgdeltakelsen øke enda mer.

– Objektivt sett er kjønn, rase og seksualitet diskrimineringsformer. Slik mange ser det nå, diskriminerer kirken de homofile, det er den siste diskrimineringen som samfunnet tillater. Derfor er det lett å mobilisere vanlige folk til å delta i valget mot dette, sier Tuastad.

Han sier at rundt 70 prosent av det norske folk står som medlemmer i kirken.

– Av disse er mange passive medlemmer som bruker kirkens ”tjenester” som dåp, vigsel og gravferd. Mange av disse vil nok reagere på å være en del av en ”klubb” som skal ”hetse homoer” og stenge de ute fra kirkelig vigsel, mener Tuastad.

– Men prinsipielt har kirken rett til dette.

Jeg må legge til at det er et håpløst valgsystem.

Svein Tuastad - statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger

Detektivarbeid

Om Tuastad selv skal til valgurnen i dag og stemme ved årets kirkevalg?

– Ja, jeg skal faktisk det. Nå er det «payback-time”. Når man har med sånne som meg til å stemme ved kirkevalget, så kan de ha det så godt, sier Tuastad som legger til at han ikke er noen aktiv kirkegjenger.

Men engasjere seg i det som har blitt hovedsaken i årets kirkevalg, nemlig saken om homofile skal få gifte seg i kirken eller ikke, det skal han.

– Jeg må legge til at det er et håpløst valgsystem. Man må gjøre mye detektivarbeid før man stemmer for å finne ut av hvilke kandidater som mener hva. Her i Rogaland er det ikke egne lister med de ulike kandidatene, men man må selv holde styr på hvem som er hvem og hva de står for.

Liberal vind

Hvis Tuastad skal anta hvordan dette valget vil gå, tror han at det vil helle mot de liberales fordel i homofilisaken.

– Hvis jeg stikker fingeren i været og spår utfallet av valget, vil jeg si at det blåser i liberal retning. Slik jeg ser det, er det sannsynlig at flere liberale enn konservative vil klare å mobilisere stemmer. De kristenkonservative synes å være i mindretall i befolkningen. For min del synes jeg ikke det er greit at sånne som meg skal bestemme.

For min del synes jeg ikke det er greit at sånne som meg skal bestemme.

statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger -

– Åpen konflikt

Ottosen-EspenNETT

STØRRE OPPMERKSOMHET: – Derfor tror jeg Åpen folkekirke vil vinne frem, sier Espen Ottosen, informasjonssjef i NLM.

Misjonsambandets Espen Ottosen sier det alltid har vært en spenning mellom den store medlemsmassen i Den norske kirke og den aktive, gudstjenestefeirende menighet.

– Vi har nå fått en struktur i kirken som har gjort denne spenningen til en åpen konflikt. Jeg tror Åpen folkekirke vil vinne frem. De har mobilisert nå, og jeg tror de vinner valget tydelig. Kirkevalget har fått en bredere mediedekning enn noen gang, og det vil undre meg om dette ikke har effekt, sier Ottosen.

Han sier at siden Kirkemøtet stemte imot likekjønnet ekteskap i fjor, har Åpen folkekirke varslet at de vil sørge for å få saken om likekjønnet ekteskap i kirken gjennom ved neste korsvei.

– De har gjort denne saken til kirkevalgets store sak, og det er den som dominerer valget.

– Men selv tror jeg på et brakvalg for Åpen folkekirke.

Espen Ottosen - informasjonssjef i NLM.

Oppfordrer til å stemme

Ottosens egen organisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), danner nå et eget trossamfunn. Det betyr at de som er tilknyttet organisasjonen og som ønsker å være en del av dette, kan melde seg inn. Inntil videre er mange i konservative NLM medlemmer i Den norske kirke.

– Vi har ikke mobilisert i forkant av dette valget, men vi har oppfordret de av våre som er medlemmer i Den norske kirke om å stemme ved årets valg, sier Ottosen.

– Men selv tror jeg på et brakvalg for Åpen folkekirke.

Optimistisk Stålsett

sturlastålsettNETT

TUASTAD-UENIG: – At såkalt ikke-aktive medlemmer av kirka ikke skal få bestemme i kirkens saker, er et premiss jeg ikke godtar, sier Sturla Stålsett, leder av Åpen Folkekirke. Foto: MF.

Leder for Åpen folkekirke, Sturla Stålsett, er i dag veldig optimistisk på vegne av Åpen folkekirke og dens kandidater til årets kirkevalg. Han håper på at flest mulig av disse kandidatene skal vinne frem og dermed få tale organisasjonens sak på Kirkemøtet.

– Vi får mange gode rapporter fra valglokalene. Mange spør etter våre lister, og det er veldig moro. Vi opplever en høyere oppmerksomhet rundt kirkevalget i år enn før, sier Stålsett.

Optimismen til Stålsett og pessimismen til Ottosen er velbegrunnet.

– Medlemmer har stemmerett

Han er ikke enig i det Tuastad sier om kirkens valgordning.

– Medlemmer av kirka har stemmerett. Det at såkalt ikke-aktive medlemmer av kirka ikke skal få bestemme i kirkens saker, er et premiss jeg ikke godtar, sier Stålsett som mener det er bra med et stort engasjement.

Signalspørsmål

Han mener spørsmålet om likekjønnet ekteskap skal få inngås i Den norske kirke, er et viktig signalspørsmål.

– Jeg vet det betyr mye for de som er i et likekjønnet forhold, men dette er også noe som betyr mye for mange som er utenfor denne gruppen, sier Stålsett.

Nå er Stålsett spent på hvordan det vil gå med kirkevalget.

– Uansett er det en stor oppgave for hele kirka og kirkeledelsen at det er høyere valgdeltakelse og et større engasjement rundt kirkevalget i år enn tidligere. Nå er det viktig å ivareta alle som har stemt, de som har deltatt i det kirkelige demokratiet, sier Stålsett. Han mener det også er viktig at de som ikke går seirende ut av årets kirkevalg, blir gitt rom i kirken.

– Det skal være rom for alle fløyer og deler av kirka. Uenigheter må vi leve godt med.

Nå får det gå som det går. Det er Herrens kirke.

Egil Morland - medleder i Levende folkekirke

Åpne Høyre

Statsminister Erna Solberg (H) ga sin stemme til Åpen folkekirke i årets kirkevalg. Det samme gjorde resten av Høyre-ledelsen, skriver NTB.

Helseminister og nestleder i Høyre Bent Høie er selv homofil og har vært åpen om støtten til Åpen folkekirke, som blant annet kjemper for likekjønnede pars rett til å gifte seg i kirken.

– Jeg stemte på det samme som Bent, røpet den andre nestlederen Jan Tore Sanner da Høyre-ledelsen møtte pressen etter valget tirsdag.

 Statsminister Erna Solberg bevitner at hun gjorde det samme.

– I tillegg gjorde jeg som jeg vanligvis gjør i menighetsrådsvalget i min lokale kirke: Jeg finner de som er yngst og så stemmer jeg dem inn. Det synes jeg kirken trenger.

– Herrens kirke

Egil Morland er med i ledergruppen til Levende folkekirke. Det er et nettverk som ble dannet som en motreaksjon på organisasjonen Åpen folkekirke. Han er også kandidat ved valget av nytt bispedømmeråd i Bjørgvin bispedømme.

På selve valgmandagen er Morland ikke optimistisk.

– Vi kan likevel se regionale forskjeller, sier Morland.

Han legger til at han er veldig kritisk til at kampen om likekjønnet ekteskap har blitt valgets store fanesak.

– Men nå får det gå som det går. Det er Herrens kirke. KPK

Fakta om kirkevalget:

  • I går og i dag blir kirkevalget arrangert samtidig som kommune- og fylkestingsvalget.
  • Det skal velges personer til landets 1235 menighetsråd og til landets 11 bispedømmeråd som samlet utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.
  • Kirkemøtet er det øverste representative organet i Den norske kirke og behandler saker av felles kirkelig karakter og samarbeid innen kirken. Det vedtar blant annet lover og regler for kirkens indre liv.
  • Bispedømmerådene har samlet (som Kirkemøte) 116 medlemmer. 77 av representantene er lekfolk som ikke er ansatt i kirkelig stilling. 65 av disse skal velges ved direktevalg 13. og 14. september. Kirkevalget i 2015 blir dermed det første kirkevalget der flertallet av Kirkemøtets medlemmer velges direkte av kirkens medlemmer.
  • 17. september blir det klart hvor mange som stemte ved årets kirkevalg.
  • 24. september blir det kjent hvem som velges direkte inn på Kirkemøtet, altså resultatet i 7 av 11 bispedømmer. (Alle bispedømmer unntatt Tunsberg, Agder og Telemark, Bjørgvin og Møre som har indirekte valg på tre kandidater hver).
  • En endelig avklaring på hvordan det gikk med valget, foreligger 8. desember.

Fakta fra kirkevalg.no

Fakta om fraksjonene:

  • Kirkevalget 2015 domineres av spørsmålet om likekjønnet ekteskap skal inngås i kirken eller ei.
  • Det er to grupperinger som gjør seg gjeldende i denne debatten. Den ene; Åpen folkekirke står for (sitat fra nettsiden deres) en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Disse ønsker at homofile skal få gifte seg i kirken
  • Den andre grupperingen kaller seg Levende folkekirke. På nettsiden deres står det: Levende folkekirke slutter seg fullt ut til Den norske kirkes basis, som er Den hellige skrift og kirkens bekjennelsesskrifter. Bibelen er øverste norm i alt som handler om lære og liv. Denne grupperingen ønsker ikke at homofile skal få gifte seg i kirken.
  • Ved årets kirkevalg er det duket for en interessekonflikt mellom disse to grupperingene og mennesker som slutter seg til det ene eller det andre synet (og altså den ene eller den andre grupperingen) på om homofile skal få gifte seg i kirken eller ikke.
  • De to grupperingene stiller med ulike kandidater til bispedømmerådene, og det er disse medlemmer i Den norske kirke skal stemme på.
  • Åpen folkekirke stiller lister i 9 av 11 bispedømmer ved høstens kirkevalg.
  • Levende folkekirke stiller ikke egne lister, men anbefaler kandidater på nominasjonskomiteens liste i det enkelte bispedømme.

 

kommentarer