Foto: Leif Ingvald Skaug. Samtalen

80-årsjubilanten David Østby har alltid vært en brobygger. Selv skulle han heller ha sprengt bort broene og fylt igjen dalene.

En formiddag hjemme hos David og Laila Østby på Sloreåsen i Oslo er som en guidet tur gjennom Pinsebevegelsens mangslungne historie.

David startet sin tjeneste for mer enn 60 år siden som evangelist i Gudbrandsdalen med 50 kroner i ukelønn og med Lewi Pethrus i omgangskretsen. I fem år var han evangelist; to år sammen med Oddvar Tegnander og to år sammen med sin bror Josef. Siden har det blitt forstandertjeneste i Oslo, Bergen, Sarpsborg og Lørenskog. Det har vært vekkelser, nybygg og medierevolusjon, men også hattedebatter, krevende lederskapsmøter og ubesvarte bønner. Midt i alt har David Østby forblitt mannen med det myke hjertet som har venner i alle kretser.

Aldri tvilt

– Hvilke hendelse i livet ditt har satt dypest spor?

– Da må vi tilbake til Hauga leirsted. Som 15-åring opplevde jeg at Gud kom og berørte meg sterkt. Osvald Orlien hadde gjennom leiren undervist ut ifra Apostlenes gjerninger, og det hadde bygget seg opp en lengsel etter å få oppleve dåpen i Den Hellige Ånd, forteller David og gestikulerer ivrig.

Så kom David André. Det var en gave fra Gud til oss, og vi pakket sakene og dro til Bergen.

David Østby - Forkynner, forfatter og tidligere forstander i Pinsebevegelsen

–  Så, en av de siste kveldene falt Ånden så tydelig at jeg fortsatt kan se det for meg. Overalt i rommet ble ungdommer fylt. Liv ble forandret og Gud ga kall. Jeg satt og ristet og skalv foran Gud, og visste at han hadde sett meg og berørt meg. Tungetalen kom noen dager senere mens jeg leste Bibelen, men siden denne kvelden på Hauga har jeg ikke tvilt en eneste dag. Jeg fikk også oppleve at Gud la en levende kilde i mitt indre, som enda ikke har tørket inn, sier David engasjert.

David André

Det kommer kaffe og muffins på bordet, og Davids kone gjennom over 50 år setter seg ned med oss.

– Hvis du skal trekke fram et høydepunkt fra tjenesten, hva blir det?

– Det må vel bli det med David André, sier David og ser på Laila. Laila nikker.

– Helt på slutten av 70-tallet fikk vi kall til Tabernaklet i Bergen. Vi kjente på litt usikkerhet med tanke på å rive opp familien med tenåringsbarna på nytt, og vi ba til Gud. Så sa Laila, som da hadde fått stadfestet av lege at hun ikke kunne få flere barn, at om hun ble gravid med en gutt, så skulle det være et tegn.
Laila blir blank i øynene når David forteller. David selv er heller ikke helt uberørt.

– Så kom David André. Det var en gave fra Gud til oss, og vi pakket sakene og dro til Bergen. Der velsignet Gud oss med en veldig spesiell tid av vekkelse, enhet og framgang, forteller David.

  • David Østby frykter en lunken pinsebevegelse. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer


Anbefalte innlegg