3 grunner til hvorfor vi alle bør praktisere syndsbekjennelse Kristenliv

KOMMENTAR: Nei, det er ikke bare for katolikker.

Tekst: Joel Looper, skribent ved Relevant Magazine, lærer ved Live Oak Classical School i Waco, Texas, og Ph.D.-student i Divinity ved University of Aberdeen.
Foto: Shutterstock.

Det er ikke til å stikke under en stol. Å bekjenne synd er tøft.

Bare ordet fremkaller muligens bilder av mørke avlukker, dystre prester og kanskje en rekke ubehagelige minner fra ganger du har bekjent din synd og der det fikk vonde konsekvenser. Kanskje du ble tvunget til å bekjenne din synd foran ungdomsgruppa i menigheten din. Kanskje du har blitt hånet, kontrollert eller manipulert i forbindelse med syndsbekjennelse.

I så fall er det ikke rart om mange av oss heller vil vandre barbent over glødende kull eller sove på en spikermatte, enn å bekjenne synd til en bror eller søster. Syndsbekjennelse er flaut. Syndsbekjennelse kan gjøre vondt. Syndsbekjennelse har til og med dessverre blitt brukt mot mennesker.

«Hvis du unnskylder dine synder, stenger du synden inni sjelen din, og dermed stenger du også ute muligheten for tilgivelse».

Joel Looper - skribent ved Relevant Magazine

På tross av alt dette, har kristne til alle tider ansett syndsbekjennelse som en essensiell del av livet sammen. St. Augustine, for eksempel sa: «Hvis du unnskylder dine synder, stenger du synden inni sjelen din, og dermed stenger du også ute muligheten for tilgivelse».

Det kan kanskje virke brutalt men Dietrich Bonhoeffer, som skrev mye om syndsbekjennelse, tok det enda lenger. Fordi det å bryte med synd betyr omvendelse, sa han: «Syndsbekjennelse er omvendelse».

Hvorfor sier disse teologene slike ting? Åpenbart visste de hvor ubehagelig det kan være å bekjenne sine synder. Er det virkelig nødvendig?

Å bekjenne vår synd til hverandre er en stor del av det som gjør Guds menighet annerledes enn verden.

Joel Looper - skribent ved Relevant Magazine

Ja, det er det. Å bekjenne vår synd til hverandre er en stor del av det som gjør Guds menighet annerledes enn verden. Når jeg bekjenner min synd, skal menigheten på en barmhjertig, sannferdig og kjærlig måte hjelpe meg å vende tilbake til Guds vei.

Men hvis jeg ikke forteller noen hva jeg har gjort, så kan de heller ikke hjelpe meg. I motsatt fall, hvis jeg ønsker å fortelle noen om det, men de verken vil høre det eller hjelpe meg, så har jeg en tøff vei foran meg. Da vil det bli svært vanskelig å følge Jesus i det hele tatt.

Her er tre grunner til at syndsbekjennelse er viktig for Guds menighet:

1) Syndsbekjennelse gjør oss avhengig av hverandre i en individualistisk verden.

Kristne er ment til å være kjent for sin kjærlighet til hverandre. Vi er ment til å leve livet sammen og tjene Gud sammen som Kristi kropp, menigheten. Den eneste måten det er mulig på er hvis vi bekjenner våre synder til hverandre – våre avhengigheter, vår misunnelse, vår mangel på bønn, alt sammen – og dermed gjøre oss avhengig av hverandre og hjelpe hverandre til å gå på rett vei. Jakobsbrev 5,16 oppfordrer oss til å, ikke bare bekjenne vår synd til Gud, men for hverandre, så vi kan bli helbredet.

«Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye».     Jakobsbrev 5,16.

Kristenlivet er tøft nok som det er, og ingen skulle trenge å leve det alene.

Klem2) Syndsbekjennelse hjelper oss til ikke å lure oss selv.

Apostelen Johannes så denne sannheten for lenge siden. «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett». (1.Johannes 1,8-9).

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er i alle fall god til å lure meg selv.
Men hvis jeg jevnlig bekjenner syndene mine til en bror eller søster, blir jeg minnet på to av de viktigste tingene ved meg selv: At jeg er en synder, og at jeg er tilgitt – frelst av nåde ved tro.

3) Syndsbekjennelse hjelper oss å tilgi andre

Er det ikke lettere å tilgi andre når du vet at du selv er tilgitt? Forfatterene av Bibelen trodde det:

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus

Efeserbrevet - 4,32

Kolloserne 3,12-13 sier: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre».

Den type tilgivelse er bare mulig der det fins en ekte syndsbekjennelse.

Det er derfor syndsbekjennelse er en del av hvem vi er og hva vi gjør som kristne. Hvis vi trenger å sette av et rom i menigheten til å bekjenne synd for hverandre, så bør vi gjøre det. Hvis vi trenger å sette av flere timer til å bekjenne synd, bør vi gjøre det. Hvis vi trenger å risikere å bli flaue, sårbare og stille oss til ansvar overfor en annen broder eller søster i Herren, så bør vi gjøre det også.

Kilde: Relevant Magazine.

kommentarer