Endelig trygg Kristenliv

I Evangeliesenterets landsstevne på Østerbo ble det profetert gjennombrudd for bortkomne bønnebarn. Elise Bjørhovd (36) er ett av dem.

 

For 23. året på rad er den store gressletta foran Østerbo-hallen dekket av telt og campingvogner. Tross vind og regn har rundt 9000 mennesker beveget seg hit for å delta på årets landsstevne. I følge stevneleder Reidar Thommesen er beboernes sterke vitnesbyrd en viktig årsak til at så mange trekkes hit.

– Ja tror man ikke på Jesus fra før, så må man i alle fall gjøre det når man hører disse vitnesbyrdene, sier Marie Albertine Johansen (77), søster til Ludvig Karlsen, som i 1983 grunnla Evangeliesenteret sammen med sin kone Lise.

Misbrukt.

Elise Bjørhovd (36) fra Holmestrand er en av de 170 beboerne på Evangeliesenteret som er et vandrende vitne om Jesu frelsende kraft og kjærlighet. I mange år var hun gitt opp av familie og diverse offentlige institusjoner. Få turte å være rundt henne, for miljøet hun vanket i – torpedoer og andre kriminelle – var for farlig. At hun en dag skulle bli frelst og rusfri hadde ingen forutsett. Kanskje foruten hennes kristne oldemor og en kristen nabo, som hun mistenker har bedt for henne lenge.

– Jeg er nok et bønnebarn, smiler hun forsiktig.

Hun tar en slurk av kaffekoppen og legger en brun hårlokk bak øret før hun fortsetter.

– Det begynte da foreldrene mine skilte seg og mamma fikk samboer. Han misbrukte meg seksuelt fra jeg var 8-9 år til jeg var 16. Han ga meg også alkohol. Siden ble både alkohol og andre rusmidler en trøst og en flukt for meg. Dermed gikk alt nedover.

i fjor ble mamma og to av søstrene mine frelst, og sist måned ble den tredje søsteren min også frelst.

Elise Bjørhovd -

Prøvde å ta livet sitt.

Vestfold-jenta begynner å fortelle om årevis med rusmisbruk, destruktive forhold, om stadige forsøk på å søke hjelp hos offentlige institusjoner med det resultat at hun havnet utpå igjen. Da hun var 21 år fikk hun datteren, Dorthe, som ble boende hos faren der hun ble godt ivaretatt. Flere ganger prøvde Elise å ta sitt eget liv. Så, endelig, 1.juledag for to og et halvt år siden kom vendepunktet. Elise fikk besøke familien sin for første gang på lenge. Stefaren var da for lengst ute av bildet.

– Mamma hadde en venninne som jobbet på Evangeliesenteret, så jeg ba henne ringe henne og høre om de hadde plass til meg. Etter to dager var jeg på Fjordtun. Det var fantastisk å komme dit. Jeg ble tatt i mot med så mye kjærlighet og omsorg. For første gang følte jeg meg trygg.

– Det var forresten der jeg ble frelst også! Jeg hadde alltid trodd på Gud og hørt om Jesus, men jeg hadde aldri tenkt på ham på den måten jeg gjør i dag. Sånn jeg kjenner Jesus i dag og hva han har gjort for meg, det er så stort og blir bare mer og mer mektig for meg. Jeg elsker Jesus. Det gjør jeg virkelig.

Håp.

Siden har Elise gått bibelskolen på Varna og til høsten venter et år Friluft og Bibel, en utadrettet linje ved Evangelisenterets folkehøyskole på Sandvik med fokus på karakterforming, bibel og misjon. Hun har vunnet tilbake tilliten hos familien sin og fått god kontakt med datteren Dorthe (15) igjen.

– Noe annet som er fint er at i fjor ble mamma og to av søstrene mine frelst, og sist måned ble den tredje søsteren min også frelst, stråler Elise som nå ser lyst på fremtiden.

– Jeg har gitt hele livet mitt til Jesus. Jeg gleder meg til å bli helbredet i sjelslivet, istandsatt og få bli den Gud har ment at jeg skal være. Det er et stort ønske for meg at jeg en dag skal få gi tilbake til andre, det jeg selv har fått, avslutter hun.

 

kommentarer