Strever du med å finne kallet ditt? Disippel

Slapp av, du går ikke glipp av Guds plan.

For et drøyt år siden følte jeg angsten komme snikende, for jeg lurte på om Gud kalte meg til å flytte. I ukevis tæret angsten på meg – av den ironiske grunn at jeg så inderlig ønsket å være i Guds vilje.

Det var et problem. Og mange kristne ser ut til å slite med det samme problemet. Vi bekymrer oss for spørsmål om hvilket Gud har kalt oss til å takke ja til jobbtilbudet vi har fått, om vi bør flytte, og om det er hans vilje at vi skal gifte oss med en gitt person.


To typer kall

Jeg har funnet ut at roten til problemet er at begrepet «kall» er tvetydig. Kall kan nemlig være generelle eller spesifikke. Generelle kall faller under paraplyen av forvaltning: Vi er kalt til å ta gode beslutninger med det vi har fått. Spesifikke kall er direktiver. Altså en spesifikk beskjed fra Gud om å utføre en bestemt handling.

Av en eller annen grunn tror vi at Gud alltid deler ut spesifikke beskjeder, særlig når avgjørelsen er stor og viktig. Jeg mistenker at denne tanken bunner i forfengelighet, men det er en annen diskusjon.

Kallet ditt er enkelt: Vær en god forvalter av talentene Gud har gitt deg.

Dan Padgett - PhD-kandidat ved filosofiavdelingen ved Baylor University, USA, og skribent ved Relevant Magazine.

Bibelen gir eksempler på begge typer kall; generelle og spesifikke. I det gamle testamentet fikk Abraham mange spesifikke beskjeder av Gud. For eksempel ble han bedt om å pakke og dra, og han fikk beskjed om å ofre sin sønn Isak.

Men i det nye testamentet leser vi om likelsen om talentene (Matteus 25: 14-30). Denne liknelsen viser tydelig at tjenerenes herre ønsket at de skulle forvalte pengene godt, på tross av at de ikke hadde fått noen spesifikk instruksjon om hvordan.


Sjeldent spesifikt

Så hvor sannsynlig er det at du vil få en eksakt instruksjon fra Gud? Ut fra Skriften er det lite sannsynlig. Sjekk selv. Plukk ut en av personene i Bibelen (bortsett fra Jesus – det er juks å bruke ham, for han er både Gud og menneske). Tell antall ganger Gud ga den personen en spesifikk beskjed. Deretter sammenlikne du det tallet med hvor mange år personen levde.

Du vil oppdage at selv for en person som Abraham var spesifikke instruksjoner sjeldne. Og hvis Gud sjeldent ga tydelige beskjeder til Abraham, Moses og Maria, så bør vi kanskje justere våre forventninger om at Gud skal gi oss direksjoner.

Men hvis Gud ikke gir deg spesifikke direksjoner, lurer du kanskje på om det spiller noen rolle hva du gjør?

Spørsmålstegn

Det spiller en rolle

Svaret er absolutt! Ordet forvalterskap hjelper oss her. Gud er vår Herre og Mester og vi er hans tjenere som forvalter det han gir oss. Alt du har – selv livet – er gitt deg som en gave fra Gud. Den eneste måten du kan unngå å være en forvalter er å eie det selv. Men ingenting av det du har er virkelig ditt. Alt er et lån fra Gud. Derfor omhandler forvalterskap alle områder av livet.

Som forvaltere forventer Gud at vi gjør noe godt med det han har gitt oss. Derfor betyr det mye hva vi gjør med livet vårt, selv om vi ikke får spesifikke beskjeder av Gud. Dessuten – i motsetning til spesifikke beskjeder fra Gud som bare omhandler et spesifikt området av livet ditt – varer forvalterkallet hele livet. Bare én gang kalte Jesus Peter til å gå på vannet, men han kalte Peter til å følge ham på livstid.

Målet med forvalterskap handler ikke å ta valg som aldri vil lede til smerte, eller ta de perfekte valgene. Målet med valget er å ære Gud.

Dan Padgett - PhD-kandidat ved filosofiavdelingen ved Baylor University, USA, og skribent ved Relevant Magazine


Forvalterskap – vårt primærkall

Forvalterskap – av din tid, talenter, ressurser, relasjoner og alt annet du er gitt – er ditt primærkall. Og når forvalterskap er ditt primære kall, og det kallet gjennomsyrer hele livet ditt, så trenger du ikke bekymre deg for å gå glipp av Guds kall for deg. Kallet ditt er enkelt: Bruk de evnene Gud har gitt deg. Selv for de valgene som ser store og viktige ut – hvor du skal bo, hvilken jobb du skal ha og hvem du skal gifte deg med – så er ditt eneste kall å ta en god avgjørelse. Det er det forvalterskap innebærer.

Men også dette kan stresse enkelte kristne. Det forventes av deg at du skal bruke evnene dine på en god måte – på tross av at du ikke er blitt gitt spesifikke instruksjoner om hva dette innebærer. Spørsmålene reiser seg: «Hvordan vet jeg om jeg bruker gavene Gud har gitt meg på en god eller dårlig måte?» Og «hvordan vet jeg om jeg har tatt en god avgjørelse i disse store viktige spørsmålene?»

 

Målet er å ære Gud

Disse spørsmålene leder oss til neste poeng: Forvalterskap er hardt arbeid. Vi vet ikke alltid hva vi skal gjøre. Noen ganger roter vi det til og våre feiltrinn får smertefulle konsekvenser. Men målet med forvalterskap er ikke å unngå smertefulle konsekvenser. Målet er heller ikke å alltid ta perfekte valg. Målet med forvalterskap er å ære Gud. Hvis det er målet vårt, så bør fokuset vårt flyttes fra hvilke spesifikke handlinger vi skal gjøre, til hvem vi er som person. For så lenge vi virkelig ønsker å gi Gud ære, vil vi naturlig bli gode forvaltere. Vi vil komme til å bruke våre evner og ressurser på en god måte.

Så lenge vi virkelig ønsker å gi Gud ære, vil vi naturlig bli gode forvaltere.

Dan Padgett - PhD-kandidat ved filosofiavdelingen ved Baylor University, USA, og skribent ved Relevant Magazine

Det krever trening å bli en som lengter etter å ære Gud. Synd leder oss til alt annet enn det. Heldigvis fins det mange aktiviteter – som bønn, bibellesing og faste – som hjelper oss til å bli gode forvaltere. Disse vanene og aktivitetene kalles åndelig disiplin, og det er mange av dem. Mens åndelige disipliner ofte praktiseres individuelt, er de likevel mest kraftfulle når de utøves sammen med andre brødre og søstre i menigheten.

 

Arbeid fylt med nåde

Vi trenger ikke bekymre oss for at vi kommer til å ta feil valg for hva vi gjør i livet, fordi forvalterskap er arbeid som er fylt med nåde. God er suveren over alt, og vi kan aldri rote til hans plan. Han er allerede fornøyd med oss, fordi gjennom Jesus er vi hans elskede barn.

Som Thomas Merton skrev, vårt ønske om å behage Gud, er til behag for ham. Hvis målet med dine handlinger er å behage Gud, kommer du til å bruke ressursene han har gitt deg på en tilfredsstillende måte. Og dette er grunnen til at forvalterskap ikke er så skremmende når alt kommer til alt. Hvis jeg oppriktig lengter etter å ære Gud, å være en god forvalter av livet mitt og alt jeg er blitt gitt, så kan jeg ikke mislykkes i å behage ham. Selv om jeg sannsynligvis får meg noen sår og skrammer langs veien. Det er gode nyheter.

Tekst: Dan Padgett, PhD-kandidat ved filosofiavdelingen ved Baylor University, USA og skribent ved Relevant Magazine.
Kilde: Relevant Magazine.

kommentarer