Vi utgjør 0,68 prosent Leder

Pinsebevegelsen må ikke være fragmenterte, men stå sammen for å ha én stemme.

Det var en gang da Pinsebevegelsen var en samling av frie og selvstendige menigheter. I dag er det mer dekkende å beskrive bevegelsen vår som et nettverk av nettverk.

I mer teologiske termer er vi noe sånt som en kongregasjonalistisk bevegelse med flere sterkt episkopale underbruk.

Stadig flere ser behovet for å stå tettere sammen i en tydelig struktur med robuste forsyningslinjer av ressurser, og noe av det mest spennende og framtidsrettede vi i dag ser i vår bevegelse, er menighetsnettverk som Salt, Intro og Jesus Chuch. I disse nettverkene garanteres det oppfølging, fellesskap og framdrift, og en stor andel av de menighetsplantingene som skjer i vår bevegelse, skjer i dag i regi av disse nettverkene.

I dag er det mer dekkende å beskrive bevegelsen vår som et nettverk av nettverk.

Lars Christian Gjerlaug - redaktør i Korsets Seier

Så lenge de forskjellige nettverkene helhjertet er med å bygge den nasjonale bevegelsen, slik situasjonen er i dag, er de en kime til optimisme. Men om vi de neste tiårene ser et dusin nye nettverk med litt ulike teologiske betoninger, som fokuserer mest på seg selv, står vi i fare for å marginalisere oss selv som pinsebevegelse ytterligere.

Når vi står samlet, og er fokusert på misjonsoppdraget, kan Pinsebevegelsen mønstre et sterkt lag som utfyller hverandre med teologisk kompetanse, åndelig utrustning, sosialt engasjement, kommunikasjonsgaver og evangelistisk kraft. Men på grunn av måten vi er organisert, blir den nasjonale Pinsebevegelsen aldri noe sterkere enn det vi bevisst velger at den skal være.

Kanskje er dette tiden for å bevisst så inn i det store fellesskapet, anerkjenne hverandres styrker og bygge en bevegelse som tåler møtet med det postkristne samfunnet.

I Norge er vi en liten bevegelse, men små bevegelser med sterkt samhold har utrettet store ting før. KS

 

kommentarer


Anbefalte innlegg