Moderne vitenskap: Venn eller fiende? Kristenliv

KOMMENTAR: Går det an å tro på Big Bang hvis man er kristen?


Skrevet av Morten Marius Larsen, ungdomsleder i Filadelfia, Kristiansand.

«Rekk opp hånda: Tror du det går an å tro på Big Bang hvis man er kristen?»

Dette spørsmålet stilte jeg under en tale på et ungdomsmøte i menigheten min. Til å være en karismatisk pinsemenighet var det usedvanlig få hender i lufta. Noen hender svingte opp og ned mens de prøvde å lese svaret på talerens ansikt, som selvfølgelig stilte med sitt vanlige pokerfjes. Andre holdt seg i ro. Mange var forvirret.

Det umulige valget

Morten Marius LarsenKristne har og har hatt ulike syn på hvordan man kobler tro og vitenskap, og jeg skal ikke påberope meg noen sterk faglig tyngde her. Jo mer jeg setter meg inn i de ulike kristne ståstedene, jo mindre bastant blir jeg.  Men jeg blir langt ifra likegyldig. I egenskap av å være ungdomsleder i Filadelfia Kristiansand går jeg ofte sammen med ungdom på deres trosvandring. Jeg har oppdaget følgende: Svært mange opplever at de må velge mellom troen på Gud og troen på vitenskap. Noen ganger velger de vitenskapen.

En av ungdommene i menigheten ga denne forklaringen på hvorfor troen forsvant tidlig i tenårene: «Jeg trodde på Gud før. Så begynte jeg å tro mer på Big Bang.»

BAKGRUNN: Kristnes evolusjon

Troskrise

Han er ikke alene. Er Gud eller Big Bang årsaken til verdens opprinnelse? Er det Gud eller evolusjon som har formet verden slik vi kjenner den i dag? For mange er denne problemstillingen så reell at den fører til deres første (og siste) troskrise. Om ikke tidlig i tenårene, så er dette en klassiker i korridorene på universiteter og høgskoler.

Er denne konflikten nødvendig? Er moderne naturvitenskap Bibelens fiende?

Kjemi eller «bestemor»

Jeg tror dette er en misforståelse, men blant folk flest hersker en utbredt oppfatning om at «vitenskapen har motbevist Gud». Vitenskapelige argumenter blir flittig brukt av ateister i møte med kristne. Ut fra dette forstår jeg at kristne kan ha et anspent forhold til naturvitenskap. Troen (for det må regnes som en tro) på naturvitenskapen som eneste gyldige sannhet, må absolutt utfordres av oss kristne. Denne troen er imidlertid ikke vitenskap, men ateistisk filosofi, noe filosofer lenge har påpekt.

unnamedKorsets Seier skrev om evolusjon og kreasjonisme i uke 26. Bestill abonnement her!

Den største tragedien er om vi kristne godtar at det er en grunnleggende motsetning mellom tro på Gud og vitenskap. Hvordan forklarer vi universet? Med «Big Bang» eller Gud? Eller for å si det på en annen måte: Forklarer jeg kaken på bordet ved hjelp av kjemi og fysikk, eller ved å henvise til bestemor? Alle kan forstå at dette ikke er en motsetning. Det er to ulike type forklaringer. Og som flere filosofer har påpekt, kan faktisk teorien om Big Bang være et argument for Guds eksistens.

Dette er også kjent som «Kalam-argumentet» i kristent trosforsvar, et argument ateismen ennå ikke har klart å feie av banen.  All menneskelig erfaring (og vitenskap) forteller oss at alt som begynner å eksistere har en årsak. Verken babyer eller trær eller solsystemer dukker opp fra ingenting. Samtidig vet vi at universet har hatt en begynnelse – det er nettopp dette Big Bang teorien bekrefter. Siden vi vet at universet har hatt en begynnelse, og ingenting kan oppstå fra ingenting, må universet ha en årsak. Hva da? Kort oppsummert: Det må være en personlig, allmektig kraft med et enormt intellekt som står utenfor tid og rom. Gud er plutselig ikke et dårlig forslag.

Jeg sier ikke at vi skal ha en blind tro på Big Bang eller evolusjon. Dette er teorier som er i utvikling. Uansett teori, hverken motbeviser eller utelukker de Guds eksistens. Like lite som en fysisk forklaring av kaken utelukker bestemor.

To alvorlige feil

Skal vi slå en brutal strek over moderne naturvitenskap og heller lage vår egen? Det er dette jeg har inntrykk av at kreasjonismen forsøker å gjøre: Den lager naturvitenskapelige teorier ut av Bibelens tekster. Tross gode hensikter, mener jeg dette kan være misbruk av bibeltekstene.

Dersom vi kristne stadig bekrefter at det er en grunnleggende motsetning mellom Gud og moderne vitenskap gjør vi to alvorlige feil: For det første overlater vi naturvitenskapen til ateistene, en tragisk kapitulasjon. For det andre overlater vi barn og unge til å leve i to virkeligheter, med to par briller å se verden gjennom: Virkeligheten de hører om på skolen, og den de hører om hjemme og i menigheten. Jeg frykter at resultatet blir oppdelte trosliv, der man kun erfarer Gud når man lukker øynene hardt igjen og spenner alle trosmusklene i kroppen. Bibelen utfordrer oss derimot til å se verden med åpne øyne: «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender er gjort.» Den verden vi ser, den verden vitenskapen snakker om, er det Gud som er opphavet til!

Den som har prøvd å se med to par briller oppå hverandre vet at det ikke går lang tid før det ene paret må vike. Istedenfor å be folk velge mellom Gud og moderne vitenskap, bør vi ta vitenskapen på alvor og bekrefte at den kan lære oss mye sant om hvordan verden fungerer. Bibelen er derimot opptatt med noe langt viktigere: Å forklare oss meningen med skaperverket, vise oss vår plass og vår rolle, vise oss rett og galt. Dette kan aldri naturvitenskapen gjøre. I en tid der mennesker tørster etter mening og fast grunn under føttene, er dette viktig å løfte frem: På en eller annen måte har verden blitt til. Og du kan kjenne Skaperen av alt. Da vil du også finne meningen med ditt liv.

kommentarer