«Selv klager man på at man ikke har den siste iPhone’n» Kultur

Bandet Hansam var så preget av det de møtte i Kenya, at de startet egen festival for å samle inn penger.

– På en måte er dette vår menighet. Vi er så mye mer enn bare et band, sier Samuel Andersson.

Korsets Seier møter ham, Alexander Hällzon og Martin Jonsson i solskinnet i Oslo. De tre er en del av bandet Hansam, som er i ferd med å bli virkelig store i Sverige. Singelen de slapp i vår, «Panik», har blitt spilt av nesten 200.000 ganger på musikktjenesten Spotify. Releaseuken ble den også den fjerde mest delte låten i hele Sverige.

Denne helgen spiller bandet på hovedscenen på Skjærgårdsfestivalen på Risøya ved Tvedestrand.

Da, mener de svenske gutta, er det mer enn et band som publikum får oppleve.

HAR DU LEST DENNE? Kristne topper iTunes

Løfter hverandre opp

– Vi starter hver øvelse med en bønn. Og vi løfter hverandre. Når folk har det tungt, backer vi hverandre opp som en familie og forsamling, sier Martin.

– For meg har det fellesskapet betydd utrolig mye for mitt liv og min relasjon til Jesus. Det har utfordret meg og tatt alt til et dypere nivå. Vi deler Jesus, så seriøst og virkelig. Hadde det ikke vært for bandet, hadde jeg ikke vært på det nivået, legger Alexander til.

(Artikkelen fortsetter under musikkvideoen.)

Vet ingenting om frikirker

I 2013 ga de ut debutalbumet «Tillbaka igen». Eller #tillbakaigen, som tittelen egentlig er, med hashtags og det hele.

Bandet ble lagt merke til i både Sverige og Norge, og det var på en norgesturné at de fikk en e-post fra Sony Music. De hadde lagt merke til musikken deres, og at de spilte for mange mennesker.

«Hvem er dere? Er dere signet av noe plateselskap?» ville Sony Music vite.

Det var de ikke, men derfra gikk det raskt. I vår slapp bandet singelen «Panik», den første med et av verdens største plateselskap i ryggen.

– I Sony har de ingen peiling på dette med frikirker. Det er helt nytt for dem. De forstår ikke at det finnes folk her som hører på, at det finnes en helt egen scene. Når vi forteller at vi har spilt for flere tusen mennesker, skjønner de ingenting, smiler gutta.

Det er ikke så vanskelig å si: 'Skal vi be?', selv om steget kan kjennes stort.

Samuel Andersson - Hansam

De har ambisjoner om å få påvirke med mer enn bare musikk.

LES OGSÅ: The Voice-finalist bygde ungdomsarbeid med Troens Bevis

Uutslettelige inntrykk

For litt siden var de med organisasjonen Star of Hope til Kenya. Inntrykkene de fikk der, var uutslettelige.

– Alle i bandet ble så påvirket av reisen. Det var mange inntrykk og mye følelser. Det var tøft å se. Vi fikk be mye for hverandre, sier de.

– Hva var det sterkeste?

– Det tøffeste var å se barna, alle barna. De har det ikke slik vi har det hjemme, i det hele tatt. Det var tøft å se så mye dritt, men likevel så mye håp. Barna var så utrolig glade, svarer Alexander.

– Det som knekte de fleste av oss, var da vi besøkte hjemmene deres i slummen. Der bodde åtte personer i en jordhytte. Og de var ekstremt stolte av det. Vi visste ikke riktig hvordan vi skulle reagere, sier Samuel.

– Selv klager man når batteriet tar slutt på mobilen, eller at man ikke har den siste iPhone’n. Vi gikk der med rent vann i flaskene våre. De lå og sov i jordhytter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hansam

HANSAM: (Fra venstre) Alexander Hällzon, Martin Jonsson og Samuel Andersson er en del av det svenske bandet Hansam. FOTO: William Fuglset.

Arrangerte egen festival

Engasjementet de ble involvert i tok ikke slutt med returen til Sverige. I vår tok Hansam initiativ til en festival de valgte å kalle «Hope». Tanken bak var å fortelle om reisen, og involvere andre i arbeidet. De fikk flere andre artister til å stille opp gratis, og spilte i Ørebro, Oslo og Stockholm.

– Vi kjente at vi måtte gjøre noe. Delvis for å få utløp for alt vi tenkte på, men også for å vise andre at det går an å gjøre noe.

Nå er bandet klare for å spille på Skjærgårds-festivalen på lørdag. De håper de kan inspirere kristne ungdommer til å leve enda tettere på Jesus.

– Vi vil inspirere folk til å la Jesus få en stor plass i deres sammenhenger, enten det er musikk, en dansegruppe eller bare kompiser som treffes. At man tar det på alvor. Det er ikke så vanskelig å si: «Skal vi be?», selv om steget kan kjennes stort. Men når man gjør det, skjer det noe med de som er samlet, mener de.

kommentarer