Pastorangst Samtalen

Psykologene hadde gitt opp Arne Nymoen (32). Nå leder han vekkelse i Bodø.

Bodø, en sen vårkveld: Hjemme hos Arne og Oddrun Nymoen er bordet dekket og middagen servert. De fire barna i familien – ekteparets tre egne barn, pluss en fosterdatter – har ventet spent på denne journalisten som har meldt sin ankomst, men han var visst ikke så spennende likevel, for nå har de forsvunnet ned i kjelleren for å se på barne-tv.

Det som imidlertid er spennende, er det som skjer i Bodø.

Etter middag skal undertegnede møte fem personer hjemme i stua til familien Nymoen, fem personer som alle har blitt en del av Familiekirka Bodø uten å ha noen kristen bakgrunn.

Og de er ikke unike: Menigheten, som startet opp med samlinger for halvannet år siden, samler hver eneste søndag 60-80 personer til gudstjeneste. Drøyt halvparten, vil Arne og Oddrun anslå, er kirkefremmede.

– Hva er det som egentlig skjer i Bodø?

– Gud ser og møter alle mennesker. Det har vi snakket mye om i menigheten, svarer Arne Nymoen, pastor i Familiekirka.

TURID SVARTDAHL: Aldri voksen

Naturlig overnaturlig

– Vi skal ikke være en kirke der vi er noen andre enn oss selv, verken i kirka eller utenfor. Det er noe med at det skal være naturlig. Samtidig er vi åpne for at Gud gjør overnaturlige ting. Gud kan helbrede. Vi legger ikke lokk på de tingene.

– Naturlig overnaturlig?

– Ja. Og det er ikke motsetninger. Vi tror at Gud kan helbrede, og vi ser folk blir helbredet. Samtidig vil vi at kirken skal være en familie der folk kommer inn og føler seg velkommen. Om nye mennesker kommer til en kirke med høye skuldre og det føles unaturlig og påtatt, da føler de seg ikke hjemme. Da er ikke lysten der til å komme tilbake.

Ingen kunne hjelpe meg. Jeg var helt innesluttet i meg selv.

Arne Nymoen - Pastor i Familiekirka, Bodø

Og når helbredelsene finner sted, er menigheten opptatt av å løfte det fram.

– Når ting skjer, og folk vitner om det, skaper det forventning og tro hos andre.

– Jesus gjorde det motsatte. Han ba dem ikke si det til noen?

Arne ler.

– Ja. Men han var så populær. Han hadde nok å henge fingrene i. Vi har litt mer å gå på.

Angst

Men la oss ta ting fra begynnelsen. Det var nemlig langt ifra noen selvfølge at Arne Nymoen skulle lede noen menighet.

– Jeg hadde angst, forteller han, – fra jeg var 5-6 år til jeg var 18. Veldig sterk angst. Jeg var en «lost case», psykologene hadde gitt meg opp, de visste ikke hva de kunne gjøre. Ingen kunne hjelpe meg. Jeg var helt innesluttet i meg selv.

  • Arne Nymoen forteller om hvordan Gud helbredet ham fra angsten. Les resten av intervjuet. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer


Anbefalte innlegg