Kristen tro i aggressiv valgkamp Kristenliv

Den amerikanske valgkampen er i gang, selv om Obama ikke byttes ut før januar 2017. Tiden er nå inne for å lansere sitt kandidatur. Da er det én ting som aldri må kunne bestrides: Kandidatenes tro.

En ateist kan ikke bli president i USA. Til sammenlikning er spørsmål om kjønn og etnisitet langt mindre viktig.

Jan Arild Snoen - USA-ekspert og journalist i Minerva
Han refererer til en undersøkelse som viser at halvparten av amerikanerne mener at en gudstro er et krav for en president. George Bush senior sa en gang at troen er en del av det å være amerikaner.

– Bush har på en måte et poeng, for dette ligger dypt inni amerikansk kultur, tradisjon og historie. Det er vanlig å ha en aktiv gudstro, gå i kirken og snakke om tro og Gud. Likevel må det nevnes at den sekulære gruppen stadig vokser, sier Snoen.

Dagens håpefulle presidentkandidater er fullt klar over det. De vet at bare én av 535 kongressmedlemmer er ateist, og at amerikanerne aldri har valgt en ikke-troende president.

40 prosent av amerikanerne deltok på en gudstjeneste sist uke. Det er langt høyere enn i vestlige land i Europa. I Storbritannia går knapt 15 prosent på kristtne møter. I mange andre europeiske land er andelen enda færre.

Kampen om de kristne. Demokratenes soleklare favoritt, Hillary Clinton, fortalte nylig at hun alltid har Bibelen med i veska. Hun har aldri vært særlig verbal rundt sin tro, men er samtidig tydelig på at hun er en lidenskapelig metodist. Clinton-paret er ofte å se på Billy Graham-møter.

På republikansk side er det om mulig enda viktigere å markere en tydelig tro. Fire kandidater peker seg ut som favoritter i det store feltet på høyresiden av amerikansk politikk; Jeb Bush, Rand Paul, Marco Rubio og Scott Walker.

Norge IDAG-redaktør og USA-kjenner Bjarte Ystebø mener de to sistnevnte har mest tillit blant kristenkonservative amerikanere.

– På områder som abort og ekteskap er disse to mest tydelige og nyter også mest tillit blant kristne. Det stilles ikke spørsmål ved deres oppriktighet. Alle de fire som har kunngjort at de stiller er Tea party-kandidater og både Scott Walker og Ted Cruz er pastorsønner, forklarer Ystebø. Han framhever likevel Marco Rubio.

– Jeg var i Florida akkurat da han lanserte sitt kandidatur. Hørte du talen hans? Det var sterkt, om foreldrenes flukt fra Cuba og om bønn til Gud før han bestemte seg for å gå for presidentembetet.

Snoen er enig og fremhever at Bush gjerne plasseres til venstre, Walker til høyre og Paul som libertarianer i partiet. Rubio ligger midt på.

Tro mot hasj. Øyelegen Rand Paul skiller seg ut en del fra de tre andre. Som libertarianer er han for en svak stat som stort sett kun har ansvaret for militære, politi og domstol. Han slåss mot overvåkning og offentlige utgifter.

Han er ikke like opptatt av Israel heller. Han er nemlig prinsipiell isolasjonist, noe som betyr at han mener amerikanerne ikke bør bry seg så mye med hva som skjer utenfor landets grenser, med unntak av åpne handelsforbindelser.
– Frihetsstandpunktet betyr også at han er for fri hasj, noe som ikke slår heldig ut blant alle kristne, mener Snoen.

Ystebø understreker likevel at Paul er svært aktiv i en menighet. Kona er forøvrig diakon.

Skinnhellig. Kristen tro er et krav, men det går en grense. Troen må også være genuin, mener Snoen.

– Faren er å framstå som skinnhellig, men så lenge det er naturlig, er det bare positivt. Hvis du har sagt eller gjort noe som ikke passer med den du ønsker å framstå som, så blir det gravd frem og brukt mot deg.

Noen mente at Ronald Reagan gikk altfor lite i kirken og at George Bush senior møtte spørsmål om tro med ubehag. Ofte henviste han til sønnen som var langt mer verbal om tro. På den andre siden havnet tidligere republikanske kandidater som pastor Mike Huckabee og gründer innen kristen-tv, Pat Robertson.

– Utfordringen er å vinne de kristne, men samtidig ikke utestenge andre grupper, og i hvertfall ikke starte motkrefter, mener Snoen. KS

 

 

kommentarer