«Du kan ikke late som  om ingenting har skjedd» Reportasjen

Joakim Lundqvist snakker ut om den turbulente tiden i Livets Ord.

Kvartetten sitter rundt kafébordet og stirrer på iPad-en med intenst blikk. NRKs nett-tv er på skjermen, og de norske skijentene er i ferd med å knuse svenskene i ski-VM i Falun. Det er ikke så lett å svelge for Joakim Lundqvist og de tre medarbeiderne hans.

De tre andre konsentrerer seg om løpet videre mens Livets Ord-pastoren blir med bort og setter seg ned ved et nabobord. Lundqvist har kommet til Norge for å snakke med norske, kristne medier om de siste turbulente årene i megakirken i Uppsala.

Konvertering. Pensjonsbråk. Utroskapsaffærer.

Vi har mye å snakke om.

– Du tok over i Livets Ord i juni 2013. Hvordan har du opplevd de knappe to første årene som hovedpastor?

– Det har vært spesielle år for vår forsamling. Samtidig gir slike situasjoner muligheten til å se framover, forandre og faktisk gå sterkt ut. Jeg tror at stormer som blir håndtert riktig kan lede til både økt styrke og økt ydmykhet. Om noen hadde spurt meg for halvannet år siden om jeg ville bli pastor, og jeg hadde visst om alt dette, så hadde jeg fortsatt sagt ja. Når disse sakene oppstår, så er det bedre at vi tar tak i dem nå, enn at de skal dukke opp flere år fram i tid. Allerede i sommer snakket jeg om en ny start for Livets Ord. Og en ny start innebærer jo faktisk at man forsikrer seg om at grunnen man bygger på er sterk og solid.

– Men er grunnen sterk og solid når det kommer så mange saker på så kort tid?

– Ja, for jeg tror at man må se det med ulike øyne. Om vi snakker om Ulf og Birgitta Ekmans valg, handler det om personer som velger en annen teologisk vei. Og den situasjonen kan du havne i uansett hvor sterk eller svak grunnen er. Når det gjelder Robert Ekh, så er det helt klart for alle som følger vår teologi og vår undervisning, at vi underviser om ekteskap, om trofasthet. Og det betyr naturligvis ikke at mennesker ikke kan velge en annen vei.

– La oss snakke om Robert Ekh først. Hvordan kan en så stabil og trofast menighetsleder gjennom så mange år plutselig bryte slik med verdiene som menigheten står for?

– Jeg tror det får bli en påminnelse for oss om at vi alle er sårbare. Vi trenger å være åpne og ærlige med våre svakheter og våre brister. Vi må innse hvor avhengige vi er av Gud, og Guds nåde. Både i Bibelen og gjennom kirkehistorien har vi gang på gang sett at mennesker som man ser på som usårbare gudsmenn faktisk alle er kapable til å velge feil og gå feil vei.

– Når fikk du vite om affæren?

– I begynnelsen av januar. I noen uker ba vi ham, som venner og kolleger, om å velge noe annet og ikke gjøre dette. Men dessverre var det noe han hadde bestemt seg for og ikke ville forandre på, hvilket er dypt tragisk – i et menighetsperspektiv, men han er også en venn av meg.

Det er fryktelig vondt å se en venn gå en vei som man vet,
og som han selv også egentlig vet innerst inne, er feil.

Joakim Lundqvist - hovedpastor

– Dette på toppen av alt annet. Hva tenkte du da du fikk vite det?

– Helt ærlig reagerte jeg ikke med «å, ikke en sak til», for jeg ser denne situasjonen som veldig annerledes enn det øvrige. Dette er en familietragedie. Det er en familie som faller sammen. Det jeg først og fremst tenkte på, var den lidelsen det forårsaker.

– Du sier det minner deg om hvor viktig det er å være åpne med hverandre om livet. Har man ikke fulgt hverandre godt nok opp som ledere i Livets Ord?

– Jo. I pastorgruppen treffes vi hver andre uke, der vi bekjenner synder for hverandre og forteller åpenhjertig om hvordan vi har det. Men om du vil, så kan du alltid finne en vei rundt. Vi kan redusere risikoen for at noe slikt kan skje, men vi kan aldri garantere noe. Mennesker er skapt med fri vilje. Vi kan velge feil, om vi vil det.

– Hvordan har menigheten reagert på dette?

– Menigheten er i en bønneaksjon som er inne i sin sjette uke. Vi har bønn fire kvelder i uken, med opp mot 600-700 personer hver kveld som kommer bare for å be. Ingen preken, ingen underholdning – bare bønn. Og det har vært fantastisk å se. Jeg er ikke pastor for en perfekt menighet, men jeg er pastor for en bedende menighet. Og det er noe av det mest trøstende og styrkende i denne situasjonen. Da det var klart at Robert ikke ville omvende seg, svarte hele menigheten med å vende seg til Gud i bønn, i egen omvendelse, og med å omslutte hele familien med mye kjærlighet og omsorg. Det er det vakreste man kan se i så vanskelige omstendigheter.

– Får Ekh fortsatt 100 prosent av pensjonssummen som han ikke ville si fra seg?

– Det kan jeg ikke kommentere akkurat nå, for vi er midt i prosessen med å se over det. Det er naturligvis urimelig at det skal fortsette på den måten. Men vi kommer med informasjon om det litt lengre fram i tid.

– Et menighetsmedlem sa nylig til avisen Expressen: «Nå forlater min frue og jeg Livets Ord. De burde legge ned hele menigheten.» Hva tenker du når noen sier det?

– Jeg har forståelse for at man kan reagere veldig følelsesmessig og bli opprørt. Det har vært mange saker etter hverandre, naturligvis. Men samtidig er det 30 år vi snakker om. Vi har en arv av noe Gud har gjort og gjør. Det er en styrke vi vil beholde. Det er ikke dermed sagt at man kan håndtere en slik situasjon ved å løpe forbi den som om ingenting har skjedd. Jeg tror at hver slik fase gir en gyllen mulighet til å se tilbake, vurdere, være selvkritiske og justere. Kan vi la denne stormen føre til en ydmykhet og visse forandringer, tror jeg at vi har en utrolig styrke som menighet.

– Hvor mye kontakt har du med Ulf Ekman nå?

– Sporadisk kontakt. Han er fortsatt min venn, og jeg har fortsatt utrolig mye å takke ham for. Men nå, i og med at jeg er såpass engasjert i menighetsarbeidet og han har gått videre til et nytt fellesskap, har vi ikke like intensiv kontakt som tidligere.

– Hvor mange flere konverteringer kan Livets Ord tåle?

– Jeg tror man kan vende om på spørsmålet. Veldig mange er klar over at Ulf har vært en veldig sterk og tydelig leder. Da skulle man kunne tro at når han konverterer, så konverterer også hele lederskapet. Men ingen andre av de sentrale lederne i Livets Ord har fulgt etter. Ingen andre overhodet. Den eneste er en som ikke står i et pastoralt lederskap, og han sier selv at han har tenkt og planlagt dette betydelig lenger enn hva Ulf har. Jeg konverterte ikke. Våre predikanter, bibellærere og pastorer – ingen andre har tatt dette steget. Det synes jeg er et interessant poeng, spesielt for dem som spør om Livets Ord er blitt en katolsk menighet. Da mener jeg at dette viser veldig tydelig at dette er en persons egen beslutning, og ikke noe vi som menighet står bak.

– Hva ber du om når du ber?

– Den siste tiden har jeg bedt om at Gud skal trøste en sørgende familie, naturligvis. Men det jeg dypest sett ber om, er at Jesus skal få forbli stor for oss. Og som pastor i en forsamling som går gjennom ulike stormer, at han skal være i båten og stille stormen.

– Hvordan har du merket at Jesus er med i båten under stormen?

– Å, på så mange ulike måter. Jeg kan være personlig med deg: Mange mennesker har spurt meg dette året: «Orker du? Hvordan går det med deg?» Men jeg har aldri noensinne opplevd Guds nåde og Jesu nærvær så tydelig som dette året. Det har ikke vært et enkelt år. Men hver eneste morgen når jeg har våknet opp, så har jeg visst at Guds nåde er ny for denne dagen. Både jeg og Maria, min kone, har hele tiden sagt at nå gjør vi det her. Og vi gjør det heller nå, reelt og grundig, og bygger en sterk grunn for framtiden. Det samme ser jeg i menigheten. Arbeidet vi står i utvikles. Lokalt blir folk frelst og legges til vår forsamling. Det internasjonale arbeidet går inn i nye land. Gud har fortsatt sin sterke hånd over vårt arbeid.

– Hvor mange var det på møtene for et år siden?

– I gjennomsnitt var det rundt 1.100 vil jeg tro. Og da hadde vi vokst det siste året.

– Og nå?

– Nå ligger det i gjennomsnitt på kanskje 1.400-1.500.

– Hvorfor kommer nye mennesker til Livets Ord?

– Det vi har vært igjennom nå har ikke vært representativt for menigheten. Da Ulf konverterte, forlot han Livets Ord, mens vi fortsatte som en evangelisk-karismatisk forsamling. Da pensjonsspørsmålet kom, var jeg veldig tydelig og klar på at dette var en avgjørelse som var feilaktig, og som vi endret. Jeg tror at om man er åpen, ærlig, transparent og tydelig, så trenger det ikke å lede til en havarert menighet. ks

 

kommentarer