16.000 færre hjemmearbeidende på syv år
Antall hjemmearbeidende er redusert med en fjerdedel fra 2008 til 2013. - Hjemmearbeidende blir nesten beskyldt for å ikke bidra nok i samfunnet, sier Margunn Bjørnholdet i Norsk Kvinnesaksforening.
- Nå tar mange flere kvinner høyere utdanning og mye av arbeidet man før gjorde hjemme er flyttet til institusjoner. Det kan også være kulturelle årsaker, sier Margunn Bjørnholt.
Hun er familiesosiolog og fungerende leder i Norsk Kvinnesaksforening, Norges eldste kvinneorganisasjon. I tillegg forsker hun på arbeid, familie og likestilling ved Policy and Social Research i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Omvendt moralisering
Bjørnholt peker på at det bare er rundt 20 år siden Norge hadde flere hjemmeværende kvinner enn de andre nordiske landene.
- Da følte kvinner som gikk ut i lønnet arbeid at de måtte forsvare seg. Mange hadde meninger om at det ikke var så bra for barna at mor jobbet. Nå har diskusjonen om dette blitt snudd helt på hodet. I dag er det dem som vil være hjemme med barna til de er 1,5 eller to år, som møter en sterk moralisering fra veldig mange hold. De blir nesten beskyldt for å ikke bidra nok i samfunnet, sier hun.
Langvarig trend
I fjor var 49.000 personer hjemmearbeidende. De fleste var kvinner, og bare 2000 av dem var menn, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Sammenlignet med tallet på hjemmearbeidende i 2008, er dette en nedgang på 25 prosent.
- Dette er en trend som har vart i flere tiår, uten at vi ut fra våre undersøkelser kan si noe om årsaken til det, bortsett fra at stadig flere er blitt yrkesaktive på heltid, eventuelt lang deltid, sier seniorrådgiver Tor Petter Bø i SSB.
Økonomisk spørsmål
I går skrev Dagen om feminist og hjemmeværende firebarnsmor Ellen Hageman som 8. mars kjører i gang en forkle-aksjon. Hun er lei av at hjemmearbeidende har så lav status i samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Synnøve Skarsbø Lindtner er doktorgradstipendiat i ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
- Debatten i dag synes å handle mest om individuell anerkjennelse og frihet, og fokuserer i liten grad på hjemmearbeid som et økonomisk og strukturelt spørsmål. Hvem har råd til å være hjemmeværende i dagens samfunn, og ville realitetene vært andre dersom flere hadde reell mulighet til å velge bort lønnsarbeid, spør Lindtner.
70-tallets kvinner
Selv har hun forsket på 1970-tallets feminisme, som hun sier i stor grad var et angrep på husmorinstitusjonen.
- Angrepet handlet ikke primært om å rakke ned på det arbeidet som ble gjort, men på det faktum at kvinner var «tvunget» til å gjøre dette. De fikk ikke betalt for det, men måtte gjøre det i kraft av sin rolle, sier forskeren.
Lindtner understreker at 1970-tallsfeministene var ulike i sin måte å konfrontere husmorsamfunnet på, men at mange var for husmorlønn som et botemiddel, mens andre var opptatt av at både kvinner og menn skulle få omsorgslønn for å være hjemme med barna.
- I motsetning til dagens aksjonister syntes de i større grad å inntenke det økonomisk tvingende i situasjonen, sier hun.
Ikke moralisere
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bjørnholt i Norsk Kvinnesaksforening er enig i at kvinners økonomiske selvstendighet er viktig.
- Det å være avhengig av mannens lønn og konsekvensene av det ved et samlivsbrudd når det gjelder egen lønn og pensjon, er problematisk og risikabelt i dag, sier hun, og fortsetter.
- Norge ble kritisert av FNs kvinnekommisjonskomité for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til at mange fortsatt lever i tradisjonelle familiearrangementer der kvinner taper ved samlivsbrudd og når det kommer til pensjon, sier Bjørnholt.
Kvinnesaksforeningen jobber for at kvinners liv skal verdsettes, også det ulønnete arbeidet.
- Vi er opptatt av at man må legge til rette for at kvinner kan velge livene de selv ønsker, og at de omsorgsløsninger man får må være bra både for kvinner og barn. Det blir galt å moralisere over at det fortsatt er foreldre som ser det som den beste løsningen å ta seg av barna deres selv. Vi er bekymret for at den raske økningen av ettåringer i barnehagen ikke har vært fulgt av en tilsvarende økning på kvaliteten på tilbudet til de minste barna, sier kvinnesaksforkjemperen.
Ikke sofasløvere
Elisabeth Rusdal i Norges kvinne- og familieforbund mener at nedgangen i hjemmearbeidende skyldes «den vanvittige predikenen om følgene».
- Skal barnet ditt lykkes på skolen og få det godt her i livet, må du bruke barnehagen, og foreldrene må jobbe. Er du hjemmearbeidende er du enten tilhørende en sær gruppering eller du vet ikke ditt eget beste, sier Rusdal oppgitt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forbundet er opptatt av at kontantstøtten ikke må reduseres, men heller økes for å gi hjemmearbeidende en kompensasjon.
- Men bør samfunnet sponse folk som ikke bidrar i arbeidslivet?
- Samfunnet sponser ikke folk til å være hjemme, men gir en økonomisk kompensasjon. Det er hardt arbeid å ta ansvar for familien og omsorgen for barna. Hjemmearbeidende ligger ikke på sofaen og spiser druer og drikker portvin, sier Rusdal.
DAGEN
Færre hjemmearbeidende
I 2012 var 53.000 personer hjemmearbeidende, de fleste kvinner. 6000 hadde en deltidsjobb ved siden av.
I 2013 var tallet sunket til 49.000 hjemmearbeidende. 6000 av dem hadde en deltidsjobb ved siden av.
De fleste hjemmearbeidende er kvinner. Kun 2000 av de hjemmearbeidende i fjor var menn, og halvparten av dem hadde en jobb ved siden av.
Totalt hadde 324.000 personer deltidsjobb på under 20 timer i uken i 2013.
Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen/Statistisk sentralbyrå