Daniel Alm, ny föreståndare för Pingst. Pingst FFS. Samtalen
Led18-aktuelle Daniel Alm (47) ble verken rockemusiker eller forretningsmann. Bibelen ledet ham en annen vei.

 

Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen
Foto: Natanael Gindemo

Som liten var det et mareritt å stå foran klassen og snakke, i dag taler Daniel Alm for tusenvis. Innsikt i nåden overvant blygheten.

I ettertid kan veien se ganske rett ut. Daniel Alm har tjent som pastor i flere pinsemenigheter siden 20-årsalderen, blant annet i den store pinsemenigheten i Västerås. At han nå leder bevegelsen som ble grunnlagt av Lewi Pethrus er derfor ikke så rart. Men livet kunne sett annerledes ut.

Nesten amish

Daniel Alm kommer fra det som kan kalles det svenske bibelbeltet. Han vokste opp i Björköby utenfor Vetlanda, et tettsted med 350 innbyggere og tre kirker: Den svenske kirken, Alliansekirken og Daniels andre hjem, Pinsemenigheten.

– Det var en så liten menighet at alle var med på alt. Vi som var yngre hadde egne samlinger, men vi var også med på de eldres fester. Vi var også med og sang. Når koret gikk opp var det nesten ingen igjen i salen, sier han.

Han beskriver oppveksten som trygg. Hans mor Inez jobbet i hjemmetjenesten og hans far Karl-Olov på et sagbruk. Samtidig var faren aktiv i samfunnslivet, både som menighetsleder og politiker for det kristendemokratiske partiet Kristdemokraterna.

Jeg ser pinsebevegelsen som kirkens arbeiderbevegelse.

– Men jeg har nok fått vel så mye fra min mor når det gjelder lederskap, om ikke mer. Hun vokste opp i en tid da det ikke fantes mange kvinnelige eldste eller ledere i Pinsebevegelsen, derfor fikk hun ikke selv den muligheten, sier han.

Han forteller at han innimellom tuller med at han har vokst opp i Pinsebevegelsens amish-område. Det var beskyttet og noen ganger begrensende, selv om man la vekt på kjærlighet, ikke straff, i undervisningen.

– Hvis jeg hadde vokst opp utenfor menighetslivet, hadde kanskje verden vært mindre. I menigheten fikk vi besøk av misjonærer, og vi reiste utenlands med pastoren, sier han.

Den første talen

Siden mange familier var engasjert i kirkeliv, var ikke kristne barn utsatt på skolen i Björköby. Det var alltid kristne kamerater i nærheten. For Daniel var det en selvfølge å holde på med samme aktiviteter som alle andre barn, som å skyte med luftgevær og spille fotball. Men han var ikke den som syntes og hørtes mest.

– Jeg var sjenert i oppveksten. Det var veldig vanskelig å stå foran mennesker, og jeg var utrolig nervøs når jeg skulle fremføre gruppearbeid. Mange har det nok sånn, men jeg hadde lav selvfølelse og burde vært mer trygg på meg selv, sier han.

  • Alm snakker ærlig om likheter og forskjeller mellom norsk og svensk pinsebevegelse og kristenhet. Kjøpe eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Recommended Posts