Tredje kjønn – mer opprivende enn homospørsmålet Samfunn

Pinseavisen Dagen i Sverige varsler en opprivende debatt blant kristne.

 

Lederkommentar: Debattredaktør Elisabeth Sandlund, svenske Dagen
Oversatt: Ane-Marthe Hop-Hansen. 

Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han dem. Til mann og kvinne skapte han dem.» Ordene i første Mosebok har gjennom historien nesten ikke vært kontroversielle for noen, ei heller for de som ikke kaller seg for kristne. Kall det sunn fornuft eller naturens ordning. Det har ikke engang vært behov for å diskutere at menneskeheten består av to kjønn med likheter, men også helt avgjørende forskjeller, som gjør at de kompletterer hverandre for at menneskeslekten skal leve videre.

Ubegripelig

Det er ubegripelig at det i et samfunn og en tid der naturvitenskap og rasjonelle forklaringer hylles, er mulig å vifte bort velbegrunnede og lenge fastslåtte biologiske fakta og i stedet hylle luftige, metafysiske resonnement. Men det er nettopp det som har skjedd med påstandene om at kjønn bare er en sosial konstruksjon. Det betyr at enhver person til enhver tid kan velge hvilken, om noen i det hele tatt, kjønnstilhørighet han eller hun ønsker.

Og det er enda mer ubegripelig at flertallet av partiene i Sveriges riksdag kan svelge det resonnementet og stille seg positive til lovendringer som gjør det mulig å selv definere seg som tilhørende et tredje kjønn.

For å forstå diskusjonen, må vi begynne med å snakke om hva det ikke handler om.

De blir neppe hjulpet av å få høre at de tilhører et tredje kjønn.

Nyfødte

Ifølge medisinsk ekspertise fødes det cirka ti barn i året der det ikke går an å fastslå hvilket kjønn barnet har. Det handler om misdannelser som oppstår under graviditeten. Disse barna blir umiddelbart tatt hånd om av eksperter som etter en grundig analyse fastslår hvilket kjønn som ligger nærmest for nettopp dette barnet. Behandlinger blir satt i gang så barnet blir og opplever seg som enten jente eller gutt. Det er en selvfølge at disse barna og deres familier trenger all den støtte de kan få, men de blir neppe hjulpet av å få høre at de tilhører et tredje kjønn.

«Født i feil kropp»

Debatten handler heller ikke om de personer som i det ytre er menn eller kvinner, men som sterkt opplever at de har blitt født i feil kropp. Tidligere snakket man om at disse menneskene skulle få mulighet til en kjønnskorrigering. Heller ikke disse menneskene vil havne i et kjønnsløst limbo, de ønsker å bli bekreftet som de menn eller kvinner de «egentlig» er. At kjønnskorrigeringen ikke alltid, kanskje heller ikke som oftest, løser deres problemer og gjør dem lykkelige er et annet, og ganske urovekkende, spørsmål.

Handler ikke om homofili

Det er ikke homofili vi snakker om. En homoseksuell mann eller kvinne er ikke kjønnsløs, men er et individ som blir tiltrukket av mennesker av samme kjønn.

Ordet har blitt kidnappet og er vanskelig å bruke

«Hen» kan fungere utmerket

Dette handler heller ikke om ordet «hen». «Hen» kan fungere utmerket som erstatning for klønete formuleringer som «den aktuelle personen» og «vedkommende» når man vil markere at kjønn i den aktuelle sammenhengen ikke spiller noen rolle. Siden ordet har blitt kidnappet av de som hevder at det står for personer uten såkalt binær kjønnstilhørighet er det dessverre vanskelig å bruke.

Det høres ut som en spøk, men det er alvor

Følelsene bestemmer

Debatten handler ikke om kjønnsroller. De kan delvis ha en biologisk årsak, men utgjør bare «sosiale konstruksjoner», overbygg som har gjort at jenter og gutter, menn og kvinner, har blitt fratatt retten til å nå sitt fulle potensial for eksempel i yrkesvalg.

Nei, diskusjonen handler om hvorvidt samfunnet skal tilgodese ønsker fra de som fornekter biologiske fakta og faktisk tror at det finnes mennesker uten bestemt kjønn eller med varierende kjønnstilhørighet og at dette er noe ethvert individ selv kan bestemme. «I dag føler jeg meg som mann og vil bli kalt Elis. I morgen tror jeg at jeg heller mot å være kvinne, så bruk «hun» og Elisabeth». På torsdag foretrekker jeg nok «hen». Det høres ut som en spøk, men det er alvor.

Mer opprivende enn homofili

Og det som virkelig er urovekkende er at ungdommer, når hormonene bruser i kroppen, det meste i livet er usikkert og man leter etter sin plass i tilværelsen, lures til å tro at det er her skoen trykker, at man av omverdenen blir oppfattet og behandlet ut fra sitt biologiske kjønn.

Denne diskusjonen finner sted i klasserom og i skolegårder, i sosiale medier og overalt ungdommer møtes. Voksenverdenen har et stort ansvar. Det virker ikke som om majoriteten av politikerne er klare til å takle dette. Én ting er sikkert: Om debatten om homofili har vært opprivende er det ingenting imot hva spørsmålet om et tredje kjønn kan bli.

 

kommentarer