Seksuell synd og nåde Nærbildet
– Ledere kan ikke garanteres tillit selv om de har fått tilgivelse, mener teolog og dagenredaktør Tarjei Gilje.

 

Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen
Foto: Odd Melhus, Dagen

– Giske-saken, med anklager om uønsket seksuell oppmerksomhet, er interessant også i et kristen-etisk perspektiv. Har du fulgt med?

– Ja, jeg tror jeg har fått med meg mesteparten av den saken.

– Kristne snakker om nåde og sannhet, men det er ofte vanskelig å vite hvor grensene mellom dem går i praksis. Kan man være nådig mot en person uten å måtte gi dem tillit igjen?

– Ja, det kan man. Det er farlig hvis vi sier det motsatte. Det reagerer jeg på i kristen sammenheng, ikke minst i karismatiske miljøer. Der er tilliten til predikanter stor, og en del mener at menigheten må verne om dem. I slike saker virker det som om forventningene til predikantene kan være større enn tilliten til Gud. Hvis han forsvinner, tenker de at Guds rike er i krise. Men det er ikke et godt vitnesbyrd for Guds rike hvis ledere som har påført andre alvorlige krenkelser får fortsette som om ingenting har skjedd. #metoo-kampanjen lærer oss alvoret i at slike krenkelser har skjedd. Personer som har begått slike overtramp går videre og er ferdig med det, men kvinnene som er rammet kan være plaget i mange år. De kan plages med angst og miste tilliten til åndelige ledere. Det blir feil hvis det blir for lettvint å gi pastoren tillit igjen.

Hvis de som har feilet føler seg uønsket i fellesskapet, har vi et problem.

– Kan det bli for lettvint å dra fram nåden i slike saker?

– Ja. Kristen-etisk må vi skjelne mellom tilgivelse og tillit. Alt er tilgivelig. Men ingen har automatisk rett til å få tillit tilbake. Tilgivelse betyr ikke at de som har forgrepet seg har rett til å komme tilbake i tjeneste. Som kristen er det interessant å følge denne debatten. For 20 år siden var det en kultur i mange kristne miljøer der man tenkte at det skadet Guds rikes sak hvis det kom fram at en predikant hadde begått slike overtramp. Nå blir de resolutt tatt ut av tjeneste.

– Er det en vei tilbake i tjeneste?

– Ja, for noen. Det er viktig å ivareta rettssikkerheten til de som er berørt, og først og fremst ha fokus på den krenkede. På den annen side; i rettssamfunnet er man er ferdig sonet når man kommer ut fra fengsel. I kristne miljøer skal vi heller ikke holde noe imot noen når de er ferdig sonet. Det er rart hvis rettsstaten er rausere med tilgivelse enn kirkene. Men det er forskjell på tilgivelse og tillit.

Vi kan ofte være harde mot synder som vi ikke står i umiddelbar fare for å begå selv.

– Hva mener du?

– Hvis en søndagsskolelærer har forbrutt seg mot barn, kan han komme tilbake til menigheten, men ikke som søndagsskolelærer. Det samme gjelder en kasserer som har stjålet penger. De kan godt komme tilbake og ha en tjeneste i menigheten, men ikke i den oppgaven der de tydeligvis har en svakhet.

– I kristne miljøer har vi strenge forholdsregler på områder som ikke er lovstridige, for eksempel skilsmisse. Hva tenker du om det?

– #metoo-kampanjen og Giske er en egnet illustrasjon der. Mange av hendelsene ligger tilbake i tid. Når de kommer opp nå, så handler det om en ny bevissthet. Saksforholdene er de samme som da det skjedde, men nå ser vi på det på en annen måte, og vi håndterer det annerledes. Det skjer også i kristne miljøer. Vi ser annerledes på ting nå enn vi gjorde før. Da er det viktig at vi ransaker oss selv. Vi kan ofte være harde mot synder som vi ikke står i umiddelbar fare for å begå selv. Det er alltid lettere å kaste stein på andre.

– Er det forskjell på en engangsovertredelse og gjentagende overtramp?

  • Les hele saken. Kjøpe eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg