Heltinnen som reddet 2500 jødiske barn Hovedsak
Julen 1942 var Warszawa tømt for jøder, etter den brutale slaktingen av 300.000 personer i Polens konsentrasjonsleirer.

 

Historien er hentet fra den aktuelle boken «Irenas barn».

NOBEL-NOMINERT: For innsatsen sin ble Irena Sendler nominert til Nobels fredspris i 2007, året før hun døde. Boka «Irenas barn» er skrevet av kulturhistorikeren Tilar J. Mazzeo, og utgitt på forlaget Cappelen Damm.

LES MER: Når kristne kriger

Desember 1942, Warszawa: De polske jødene hadde levd under umenneskelige forhold i flere år nå. Det hadde startet med invasjonen, selvfølgelig, 1. september 1939, da Warszawas innbyggere bråvåknet klokken seks om morgenen av at flyalarmen ulte.

Nazi-Tyskland hadde invadert landet. De neste seks årene skulle polsk-etniske bli behandlet som annenrangs mennesker. Jødene i landet var ikke like heldige.

I oktober 1940 ga nazistene ordre om at alle jøder i hovedstaden Warszawa skulle flytte sammen i en liten, lite attraktiv del av byen som var blitt hardt skadet i bombetoktene under invasjonen året før. Et område på fire prosent av byens størrelse, tatt fra det som en gang hadde vært det fattigste og mest nedslitte strøket i byens sentrum, skulle bli den nye gettoen.

Det var den største jødiske gettoen i det naziokkuperte Europa. Over 400.000 jøder bodde her, på 3,4 kvadratkilometer. I snitt gikk det 7,2 personer per rom.

Mens Irena smuglet barna ut av gettoen, gjemte hun navnene deres på lapper i små hermetikkglass som hun gravde ned under krigen. På den måten kunne barna identifiseres, og de heldigste blant dem gjenforenes med familien.

Nå, idet julen 1942 kom og gikk, var de fleste av dem borte.

Sommeren i forveien hadde massedeportasjonene startet. Jøder ble hentet fra hjemmene sine i gettoen og sendt med tog til Treblinka, konsentrasjonsleiren øst i Polen. Fra 22. juli til 3. oktober ble om lag 300.000 av dem sendt i leiren – som egentlig ikke var en konsentrasjonsleir, men en tilintetgjørelsesleir.

Stanken fra de råtnende likene, som ofte ble samlet i hauger i leire fordi arbeiderne ikke hadde tid til å begrave dem, kunne kjennes på ti kilometers avstand. Jødene som ankom i godstog kunne derfor gjette hva som ventet dem, og tusenvis begikk selvmord i togene. I september 1942 var det blitt bygget nye gasskamre med kapasitet til å tilintetgjøre 3.000 mennesker på to timer.

Masseutryddelsen av jødene var total. Foruten i Treblinka-leiren, mistet 92.000 jøder livet av hungersnød. Men noen slapp unna likevel. Takket være én ung og modig kvinne.

LES MER: Mener antallet kristne martyrer overdrives

Dødsstraff for å hjelpe

Da nazistene stengte jødene inne i gettoen i 1940, hadde den 30 år gamle sosialarbeideren Irena Sendlerowa klart å få tilgang til området under påskudd av å undersøke faren for tyfus i gettoen – en sykdom som de tyske SS-soldatene var livredde for å pådra seg. Som barneleder i motstandsbevegelsen Zegota skjønte hun raskt at noe måtte gjøres, og Irena mente at det viktigste var å redde barna over på den ariske siden av muren som var bygget.

Deretter kunne de skjules hos polsk-etniske familier, eller i klostre og barnehjem. Det var en livsfarlig operasjon.

  • Les hele reportasjen. Kjøp e-avisen HER.
  • VIL DU BLI ABONNENT? Klikk HER.

 

kommentarer