Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder
Det er ikke ting vi trenger mest av til jul.

 

Til tross for at både finanskrise og andre usikkerhetsmomenter i økonomien de siste årene har gitt signaler om at framtiden ikke nødvendigvis bare blir rosenrød for et av verdens rikeste land, ser det ut til at vi enda et år vil sette rekord i julegaveshopping.

Kan det være at vårt sløseri ikke bare skaper juleglede, men også fratar oss noe? Kan det være at vi beboere av velstandssamfunnet trenger å stanse opp og lære oss på nytt å glede oss over andre verdier enn gods og gull?

Han er Guds inngrep i en verden som har mistet fellesskapet med ham.

Nils Christie, kjent som professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, uttalte følgende i forkant av julefeiringen for noen år tilbake: «Det er også grenser for hvor rike vi kan bli på gods og gull før Norge blir et utrivelig land. Det er ikke ting vi trenger mest, men liv med mening».

Omtrent samtidig kom Norges største skattebetaler, Olav Thon, med en påminnelse til grådige forretningskolleger om at «det finnes andre gleder i livet enn å ha en yacht liggende i en eller annen havn nede ved Middelhavet som de bruker en uke i året. Eller en hytte (…) med 15 gjestetoaletter. Hele næringslivet vil tjene på at ledere og gründere lever et noe mer begrenset og alminnelig liv», sa Thon med den røde topplua.

Juletiden bør egentlig gi oss en unik mulighet til å lære oss å glede oss over og dele med hverandre andre verdier enn gods og gull. Det kan det jo komme noe fantastisk godt ut av!

Julen handler om å gi, men det finnes så mange andre måter å gi på enn med gaver kjøpt på et kjøpesenter.

Når vi nå går inn i nok en julefeiring, har vi nemlig så uendelig mye mer å feire som ikke har noe med materielle verdier å gjøre. Julen handler om å gi, men det finnes så mange andre måter å gi på enn med gaver kjøpt på et kjøpesenter. Hva med å gi bort litt tid, en kaffekopp, en middagsinvitasjon, en god opplevelse, tilhørighet, inkludering eller tilgivelse?

Juletiden som står for døren gir oss en mulighet til å skifte fokus fra forventninger, gavepress, glitter og stas som vi ikke trenger, til å feire Jesus, han som kom for å frelse sitt folk fra deres synder; verdens håp.

Vi feirer hvem han er, han som kom. Han som kom for å redde sitt folk, inkludert deg og meg. Han er Guds inngrep i en verden som har mistet fellesskapet med ham. Hva med å fascilitere feiringer og møteplasser der Jesus blir hovedfokus denne julen? Hva med å inkludere juleevangeliet når vi møtes til vennefester og grøtspising? Hva med å gjøre ham til hedersgjest i julen ved å invitere «en av mine minste» inn i våre romslige hjem? Kunne vi denne julen hjelpe noen naboer, slektninger eller venner å finne tilbake til ham?

 

kommentarer


Recommended Posts