Et kjærlighetsbrev til Pinsebevegelsen Leder
Det er grunn til å hylle en bevegelse i stor forandring.

 

Forrige uke skrev jeg om Dyrets merke i ukens Fokus. Ifølge tradisjonell pinselære har dette blitt skremmende aktuelt. Mange av oss har hørt forkynnelse om mikrochip i armen (eller hodet). Nå blir det kanskje en realitet.

Reaksjonene virker derimot avventende. Tok vi feil? Har vi ropt ulv-ulv for mange ganger? Jeg sier ikke at vi tok feil. Det har jeg ikke noe grunnlag for å si. Jeg er verken teolog eller endetidsekspert. Men jeg er i det minste nysgjerrig av natur. Når et tema først er aktuelt, så er vi ikke så interessert lenger.

Det er plass til ulike kall, ulike mennesker, ulike kirker.

Selv om vi kan diskutere fenomener og tenke ulikt om slike fenomener, så er jeg stolt av Pinsebevegelsen. Det håper jeg vi får fram i Korsets Seier. Jeg møter så mange forbilledlige mennesker som lever det de preker. Derfor føler jeg meg privilegert som får skrive om og for den.

Selv vokste jeg ikke opp i Pinsebevegelsen, selv om min mor gjorde det. Jeg ble først kjent med den gjennom Volda pinsekyrkje som student. Så fikk jeg jobb i Korsets Seier og ble kjent med hele bevegelsen med dens bredde og fylde. Fra Maran Ata til Hillsong. Fra pinsemenigheten på Røst utenfor Lofoten med tre aktive medlemmer til Filadelfiakirken, Oslo. Pinsebevegelsen har blitt veldig romslig og vidsynt. Det er plass til ulike kall, ulike mennesker, ulike kirker.

Det er plass til å gå nye veier, det er plass til personlige initiativ – til en viss grad. Pinsebevegelsen er passe regulerende – slik som Paulus egentlig. Han virket til å gi lokale menigheter en stor grad av frihet, men var rask til å korrigere når menigheten vandret virkelig galt av sted.

Sånn må det nesten være i en bevegelse som favner bredt.

Vi har også blitt vant til å leve i et spenn der vi ikke er enig om absolutt alt, men at det er greit. Sånn må det nesten være i en bevegelse som favner bredt. Jeg mener vi takler dette bedre enn noen gang – og det har ikke vært lett i overgangen fra en svært homogen til en stadig mer heterogen bevegelse.

Skal vi være i verden, men ikke av en verden som aldri har beveget seg så raskt, så må vi være dynamiske med visse, brede rammer.

 

kommentarer


Recommended Posts