Tilbake til Babylon Samtalen
Lite var verre enn Oslo, lærte Fred Håberg (48) som barn. 

 

FOTO: Øyvind Ganesh Eknes

– Kanskje det var litt feigt. Det var et lite nederlag å dra tilbake til Sandnes. Det kan du godt skrive.

På kaffebaren Pust i Oslo er samtlige bord okkuperte. Travle studenter forbereder seg på en hektisk desembermåned med bokmerker i pensumbøkene og doble doser med koffein i kaffekoppene.
Fred Håberg, derimot, har ingen eksamener å lese seg opp på, men han liker atmosfæren på kaffebaren som drives av Misjonskirken. Han er tvert imot opptatt av å senke pulsen litt, for de siste årene har vært hektiske. Det er ingen overdrivelse å si det.

Sommeren 2016 kom han og familien tilbake til Oslo, byen de bodde i fra 1998 til 2006. Da var han nestkommanderende i Jesus Revolution Army, samtidig som han fra 2000 til 2006 også var medpastor i Jesus Church. Det var en god tid, men også krevende. Det hektiske livet tærte på både Fred selv og familien hans. Til slutt hadde han ikke noe annet valg enn å roe ned.

Sandnes ble redningen, da pinsemenigheten Klippen ønsket å hente inn sin tidligere ungdomspastor som hovedpastor. Det skulle bli en krevende tid, det også. Mer om det senere.

Men avgjørelsen om å flytte tilbake til Sandnes, var altså «feig».

Hvis jeg fortsatte, ville jeg til slutt ødelegge enten meg selv eller menigheten.

Fryktet storbyen

– Ja, for å flytte til Oslo var en liten kallsopplevelse, forklarer han, mens vi begge nipper til hver vår kopp med kakao inne på Pust. Utenfor laver snøen ned, det er det første skikkelige snøfallet for sesongen.

Det føles riktig med en kopp rykende varm kakao da.

– På Predikantkonferansen i Oslo i 1994 opplevde jeg at Gud ga meg en visjon om å være en pastor i Oslo. For meg, som kom fra en bygd på Sørlandet med 900 mennesker og flasket opp med å frykte storbyen, var ikke det noen selvfølge. Mor hadde lært meg at Oslo var et farlig sted, smiler Håberg.

  • VIL DU LESE UKENS PORTRETT? Kjøp e-avisen HER.
  • VIL DU BLI ABONNENT? Klikk HER.

 

kommentarer