Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder
Men kan du og jeg virkelig si noe sånt?

 

Jesus sa til sine disipler: «Følg meg!» Paulus sa det samme til unge Timoteus. Men kan du og jeg si det? Er det ikke toppen av oppblåst selvbilde med manglende bakkekontakt å tro at våre liv kan være eksempler for andre å følge etter?

Det smaker ikke akkurat jantelov av oppfordringen fra Paulus: «Ha meg som forbilde, dere også,» skriver han til menigheten i Filippi. Eller som han formulerer seg i den nyeste bibeloversettelsen: «Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss» (Fil 3,17).

Ingen av oss vil noen gang klare å leve feilfrie liv uten svakheter, feilsteg og egenskaper vi er mindre stolt av å vise til andre. Som foreldre og ledere med noenlunde selvinnsikt, vet vi at det er områder i livet vi fortsatt har mye å lære om. Kan vi likevel være kvalifisert til å si: «Følg meg»? Bibelen sier ja!

Vi trenger flere som tør å si ’følg meg’ i måten å leve ut livet og troen på

Da Peter møtte Jesus etter oppstandelsen, var det med bøyd og skamfullt hode. Han visste at han hadde sviktet, løyet, benektet at han kjente Jesus. Han forventet å møte en såret Jesus full av formaninger. Jesus droppet skjenneprekenen. Han spurte i stedet om Peters hjerteforhold til sin frelser: «Elsker du meg, Peter?» Da Peter tre ganger svarte ja til dette, fikk han oppdraget av Jesus: «Fø mine lam!» Peter fikk sjansen på nytt, og han greide det med glans.

Kanskje er det ikke feilfriheten som kvalifiserer oss, men heller avhengigheten av Jesus i absolutt alle situasjoner, også nedturene, som gjør oss til troverdige veiledere og eksempler som mennesker kan følge etter? Hvordan du og jeg reagerer når motbakkene, sykdommene, angrepene og konfliktene kommer, avgjør om våre liv er verdt å følge etter.

Samtidig forteller Bibelen om en ny og bedre vei, der vi som etterfølgere av Jesus søker hans nærhet, helliggjørelse, Den Hellige Ånds visdom og gaver, sinnets fornyelse som bygger karakter og seier over synd. Det finnes enorme ressurser til vår disposisjon i livet med Gud, som kan gjøre oss til modne og solide forbilder for dem som kommer etter.

Kanskje er det ikke feilfriheten som kvalifiserer oss, men heller avhengigheten av Jesus i absolutt alle situasjoner.

Vi trenger flere som tør å si «følg meg» i måten å leve ut livet og troen på. Det er et stort privilegium å la våre liv bli levende «prekener» som gode forbilder for hverandre, og på den måten oppmuntre hverandre til å leve det maksimalt gode livet med Gud og med hverandre. Å bruke sitt eget liv til å plante tro og håp inn i de vi omgir oss med, er noe av det største vi kan være med på, og noe av det mest verdifulle vi kan overgi til generasjonene som kommer etter oss.

Hvis jeg med måten jeg lever mitt liv på kan inspirere minst ett menneske til å bli en helhjertet etterfølger av Jesus, er det verdt å leve ansvarlig med mine valg og min livsstil. «Gi nøye akt på deg selv og på læren! Fortsett med det, for når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg», slår Paulus fast (1 Tim 4,16).

 

kommentarer


Recommended Posts