Åndskamp i beste sendetid  Hovedsak
PORTRETTET: Lisa Børud (21) tror det pågikk en kamp mellom det gode og det onde på NRK da hun sang om Guds kjærlighet i «Stjernekamp». 

 

Tekst: Deborah Selbekk Lunde 
Foto: Mari Stømsbo Gjørv 

 

– Beklager antrekket. Jeg pleier ikke å pynte meg, sier Lisa Børud og spretter imot oss iført bleke jeans og oppsatt hår.

Korsets Seier møter hele kristen-Norges favoritt-barnestjerne utenfor hennes andre hjem, Bårdar danseinstitutt i Oslo sentrum. Her går Lisa Børud andreåret på hiphop-linjen. Hun er nettopp ferdig med dansetimene for i dag, og om få timer må hun møte opp på Den Norske Opera for å se et stykke sammen med klassen sin.

Det er en travel tilværelse, og det er hun vant til, men Lisa innrømmer at det har vært ekstra lange dager de siste to månedene.

Jeg har hatt problemer med stemmen. På konsertene jeg har hatt de siste årene har stemmen min pleid å sprekke.

Fra Snikkelora til «Stjernekamp»

I høst har Lisa opptrådd på underholdningsprogrammet «Stjernekamp» på NRK. Hver lørdag har hun fremført sanger og danset på direktesendt TV foran omlag 800.000 seere hver kveld. Det har vært stort selv for en jente som vokste opp på scenen og ga ut sitt første album i en alder av fem år. Lisa forteller at forespørselen om å delta i programmet kom som et sjokk.

KJENDISSTATUS: Lisa Børud vokste opp som barnestjerne i kristen-Norge, men gjennom deltagelsen i “Stjernekamp” på NRK i høst ble hun også et kjent fjes utenfor kristen-bobla. Likevel, kjendisstatus har hun lite til overs for. – Det å være kjendis for å være kjendis – hva slags vinning er det i det? Du kommer ikke så langt med å være kjendis. Det må være noe mer bak det, sier 21-åringen til Korsets Seier.

– Rektoren på Bårdar kalte meg inn på kontoret og fortalte at det var en dame på telefonen som ville snakke med meg.

Lisa forteller, komisk nok, at hennes umiddelbare reaksjon var frykt for at hun hadde gjort noe galt.

– Jeg tenkte, hva har jeg gjort nå?

Hun ler og skvetter litt med chai latten. Det sto mellom chai latte og svart kaffe, som hun også elsker, men førstnevnte fristet mest i kveld. Det er snart mørkt ute, så en kopp varm drikke takket hun ikke nei til. Vi har tatt trikken fra Bårdar danseinstitutt og sitter nå på en café på Jernbanetorget, slik at avstanden til Operaen er kort. Dit må hun nemlig løpe om ikke altfor lenge.

Men tilbake til rektors kontor. Det viste seg at damen på telefonen var Vibeke Sørlie, et kjent navn for de fleste med en fot innenfor det norske dansemiljøet.

Jeg trodde kanskje de ville ha meg med som bakgrunnsdanser.

– Hun begynte å fortelle meg om «Stjernekamp», og jeg skjønte at hun ville ha meg med på programmet, men jeg trodde kanskje de ville ha meg med som bakgrunnsdanser eller et enkelt innslag, forteller Lisa.

Hun ble dermed mildt sagt overrasket da kvinnen på telefonen fortalte henne at NRK ønsket å ha henne med som en av de ti deltagerne.

– Min første tanke var «wow, så kult». Men jeg syntes også det var ganske skummelt, sier Lisa, som fortalte Sørlie at hun ikke kunne gi et klart ja på det tidspunktet. Hun måtte ta en telefon hjem først.

Vaklende selvtillit 

Med mamma og pappas velsignelse i ryggen, takket Lisa kort tid senere ja til tilbudet. Men det var likevel noe som gnagde inni henne. For den jevne KS-leser kan det kanskje virke uforståelig, men de siste fem-seks årene har Lisa Børud strevd enormt med selvtilliten.

– Jeg har hatt problemer med stemmen. På konsertene jeg har hatt de siste årene har stemmen min pleid å sprekke, forteller hun, og tar en slurk av chai latten.

Lisa, som hadde rukket å gi ut ni plater før hun var fylt 15 år, forteller at hun aldri hadde problemer med selvtilliten da hun var yngre.

– Når man er liten så synger man bare. Folk sa jeg var flink, og da trodde jeg på det.

Men da hun kom i tenårene endret det seg.

SELVKRITISK: Da hun ble tenåring vurderte Lisa Børud å gi opp sangkarrieren. 

– Jeg begynte å merke at stemmen min ikke holdt like godt som den gjorde da jeg var liten. Jeg sang ikke like lyst og sterkt som før, forteller hun, og ser ned i koppen foran seg.

Selv om hun elsket å opptre ble hun gradvis mer opptatt av å prestere godt. Det slet på godfølelsen.

– Jeg mista rett og slett litt av gleden ved å synge fordi det plutselig ble så tungt. En times konsert var plutselig strevsomt.

Jeg mista rett og slett litt av gleden ved å synge fordi det plutselig ble så tungt.

Ba før hver sending

Det å skulle synge og danse på direktesendt TV i beste sendetid, ble dermed en utfordring. Og det å skulle bli bedømt for innsatsen rett etterpå gjorde det hele enda verre for Lisa. Men hun lyttet til pappas råd:

– Han sa: «Se på dette som en mulighet til å vokse». Og det gjorde jeg, forteller hun, og tar et hardt grep om den varme koppen på bordet foran seg.

Lisa forteller at nervene brått meldte seg før hver opptreden, men at det da bare var én ting å gjøre.

Før jeg gikk på scenen gikk jeg alltid for meg selv og ba.

– Før jeg gikk på scenen gikk jeg alltid for meg selv og ba.

Lisa forteller at hun lukket øynene, samlet tankene, og ba til Jesus. Da forsvant mesteparten av nervene. I forkant av showene begynte etter hvert sminkørene å kommentere hvor rolig Børud virket før hun skulle på scenen.

Hun gikk fra å være den mest nervøse av deltagerne, til å bli den roligste.

LES OGSÅ: Lisa Børud får ikke deltatt på Arnold Børuds jubileumskonsert. 

Refset for låtvalget

Lisas nest siste lørdag i «Stjernekamp» ble ekstra spesiell. Temaet for kvelden var «akustisk», og deltagerne ble oppfordret til å velge en sang som sto dem nær. For Lisa falt valget på «Kjærligheten seirer», en sang om Guds kjærlighet skrevet av Lisas egen farfar, Arnold Børud.

Iført en lang, lilla gallakjole, og med et helt kor av kristne sangere bak seg, fremførte Lisa Børud den svært betydningsfulle sangen som har fulgt henne hele livet.

Men tilbakemeldingen fra dommerne ble ikke som hun hadde håpet. Og det var ikke først og fremst stemmen hennes som høstet kritikk, men låtvalget.

Jeg tror dommerne ble litt skremt av sangen.

– Jeg tror dommerne ble litt skremt av sangen. Budskapet er så sterkt, og jeg tror de tenkte at det var lettere å avfeie den enn å ta innover seg det jeg faktisk sang, sier hun, og sukker.

Dommernes tilbakemeldinger var harde, og en av dommerne angrep teksten i sangen og kalte sangen «glatt». Setninger som «den sangen traff meg ikke» og «jeg har ikke noe stort forhold til denne sangen» ble også servert på en noe nedlatende måte. En tøff Lisa gjorde det hun kunne for å svelge kritikken der og da, men hun innrømmer at hun var skuffet da hun gikk av scenen.

SKUFFET: – Dommerne satte opp muren veldig fort og jeg fikk en veldig, hva skal jeg si, kald tilbakemelding i forhold til hvor varm teksten faktisk er.

– Dommerne satte opp muren veldig fort og jeg fikk en veldig, hva skal jeg si, kald tilbakemelding i forhold til hvor varm teksten faktisk er, sier hun, og tar en pause.

– De var veldig bastante.

Lisa rynker på nesen og ser ned på hendene sine som fremdeles holder et fast grep om chai latten. Koppen gir ikke fra seg like mye varme nå som for et kvarter siden, men hun beholder grepet om den likevel.

Åndskamp i «prime time»

Lisa legger ikke skjul på at hun tror det var noe åndelig på gang på direkten på NRK denne høstkvelden. Etter hennes fremføring av en sang med et tydelig kristent budskap, var det en sang i mellom, og så var det artist Ida Maria sin tur. Ida Maria fremførte en sang med tittelen «Fy f***» hvor nettopp disse to ordene ble gjentatt svært mange ganger gjennom opptredenen. Og det til dommernes store glede.

Ida Maria fikk skryt fra alle kanter og ble rost for «kult sangvalg» og «bra tekst». Det synes Lisa var rart. Hun mener kampen mellom det gode og det onde ble ekstra synlig denne kvelden.

Jeg opplevde det faktisk som en åndelig kamp. Jeg tror mange andre kjente det slik også. Det var ikke synlig med øynene, men jeg kjente det.

Hva var sjansen for at to sanger, én om kjærlighetens seier over ondskapen, og en med banning, død og sjalusi, skulle bli sunget samme kveld, og med bare én sang i mellom? Ordene «ondskapen må vike, hatet smelter ned» fra «Kjærligheten seirer» sto i svært stor kontrast til ordene «Vi lever for å dø» fra «Fy f***». Lisa synes det hele var svært spesielt.

– Jeg opplevde det faktisk som en åndelig kamp. Jeg tror mange andre kjente det slik også. Det var ikke synlig med øynene, men jeg kjente det, og jeg har fått tilbakemeldinger fra seere som følte det samme.

Også på nett var kritikken av Lisas låtvalg synlig. Dagbladets anmelder kalte Lisas fremføring av «Kjærligheten seirer» for «gammelmodig og naiv», og ga henne terningkast to.

Ida Maria derimot, som bannet gjennom hele sangen, fikk terningkast fem og ble rost for en «gripende og intens» fremføring.

Det var selvsagt ikke moro at dommerne foretrakk banning framfor kjærlighetens budskap, men Lisa bærer ikke nag. Det viktigste for henne var ikke å berøre dommerne eller anmelderne, men det norske folk. Og det gjorde hun.

– Det virker som det traff ekstremt mange andre. Det er veldig mange, også ikke-kristne, som har kommet bort til meg og sagt…

Dette var bare halve portrettintervjuet.

Vil du lese resten? KJØP E-AVISEN HER.
Vil du bli abonnent på KS? TRYKK HER.

kommentarer