Kristnes fravær i media Nærbildet
Kristne blir marginalisert når så få er villig til å stå fram i den offentlige debatten, mener Espen Ottosen.

 

Tekst: Ane-Marthe Hop-Hansen
Foto: KS arkiv

– Dramatiker, tv-produsent og forfatter Arne Berggren lurer på hva de kristne driver med for tiden, i NRK Ytring. Han mener det er altfor få utenfor politikken som uttaler seg om temaer som er sentrale for kristne. Han trekker fram deg som en av få talspersoner for kristne kjernesaker. Hva tenker du om det han skriver?

– Jeg tror han har grunnleggende rett i at det er få kristne som vil forsvare en klassisk kristen tro i den offentlige debatten. Jeg oppfatter at han etterlyser kristne ledere som forsvarer sin tro, ikke bare forkynner den. Jeg tror det er mange som forkynner og som ønsker å formidle kristen tro, men det er få som vil debattere rundt temaer som berører oss.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg har forståelse for at mange er forsiktige, for man blir utsatt for harde angrep. Når man går inn i en debatt kan man vinne debatten, men tape mennesker.

Jeg fremstår som kontroversiell.

– Hva mener du med det?

– Kristen tro er ikke først og fremst meninger. Det er et forhold til Jesus som vår frelser. Ved å delta i debatter om etiske temaer kan det oppfattes som at vi setter fokus på meninger i stedet for troen. Meninger er én ting, men troen er på et annet plan.

– Hvordan har du opplevd å være en talsperson for kristne?

– Jeg er komfortabel med det. Det er en rolle jeg har valgt med åpne øyne. Alle som googler meg finner mange artikler om hva jeg mener, og jeg fremstår som kontroversiell. Nå har jeg hatt den rollen lenge, så det er ikke noe nytt at jeg står for de sakene, men jeg skjønner at ferske generalsekretærer kan være usikre på om de vil at navnet deres skal komme opp i slike saker.

– Savner du noen kristne talspersoner å stå sammen med?

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Hvis jeg svarer ja, høres det ut som om jeg anklager noen for å gjemme seg. Hvis jeg sier nei, virker det som om jeg tenker for stort om meg selv. Men jeg tror det hadde vært fint om det var mange kompetente kristne i det offentlige rom.

Det er viktig fordi alternativet er å bli usynlige.

– Har du noen tips å gi til de personene som ønsker å tre inn i en slik rolle?

– De må tåle en støyt, og tåle at deres standpunkter kjøres gjennom en tabloid kvern. Hvis jeg blir intervjuet, skriver journalistene fort at «Ottosen raser». Det er ikke alle komfortable med, og det skjønner jeg. Man må være litt hardhudet. Men jeg møter mye takknemlighet også, for det er mange kristne som ønsker at det de står for blir kommunisert. Hvis ikke, føler man seg veldig marginalisert. Det er også slik at journalister ofte har dårlig tid. Hvis de alltid får nei når de spør en person om å delta i debatter, slutter de å ringe.

– Kan man brenne en del broer ved å være en talsperson for kristne verdier? En del ønsker kanskje ikke at deres navn skal kunne spores til kontroversielle saker hvis de for eksempel skal søke jobb.

– Ja, det tror jeg mange kan oppleve. Jeg har ikke noen plan om å skifte jobb og gå inn i det sivile liv. Jeg kan være et offentlig kristent ansikt uten at det er noe stort problem, men jeg forstår at det kan være vanskelig for pastorer som skal mene noe i en avis og ha en vigselssamtale dagen etter.

– Betyr det at det kan være klokt av pastorer å avstå fra en slik rolle?

– Ja. Det er flere hensyn å ta, enn at man skal være veldig tydelig. Når Arne Berggren skriver det han gjør, tenker jeg at det er viktig at kristne er synlige i den offentlige debatten. Jeg tror det er viktig fordi alternativet er å bli usynlige, og jeg tror kristen-Norge kan tape på det. Det er trist hvis vi er fraværende i debatter som handler om våre verdier og ståsted.

 

kommentarer