Tro kan gjøre deg mindre syk Samfunn

Nye studier i religionspsykologi viser en klar sammenheng mellom opplevelsen av mening og bedre helse.

Skrevet av Ingunn Marie Ruud

 

I lengdestudier har meningsfullhet vist å redusere sannsynligheten for kardiovaskulære sykdommer og Alzheimers. Når man kontrollerer for relevante tilleggsfaktorer, reduserer meningsfullhet dødelighetsrisikoen med omtrent 23%.

– Religion og åndelighet er to mulige kilder til mening og gir en høy indikasjon for meningsfullhet, men bare hvis den har en viktig plass i et menneskes liv, sier dr. Tatjana Schnell.

Schnell er førsteamanuensis ved Innsbruck Universitet i Østerrike og leder en forskningsgruppe som gjør empirisk forskning på meningsfullhet. Hun var en av hovedtalerne på konferansen til International Association for the Psychology of Religion (IAPR) på Hamar i slutten av august.

– Denne helsebringende meningen kan komme fra mange kilder, og kan ha like stor effekt fra sekulære kilder som religiøse, sier Schnell.

Troen må, ifølge forskeren, ha en høy plass i livet og være noe som styrer motivasjon og handling for at den skal ha en effekt på meningsfullheten.

– I Tyskland og Østerrike er det for svært få at religion har en meningsgivende funksjon. Mange sier de tror på Gud, men det er bare en tro blant mange. For å være en kilde til mening må religionen være virkelig levd, sier hun.

Meningsfullhet oppstår dersom jeg oppfatter livet mitt som sammenhengende, har en retning, at jeg er betydelig og at jeg føler tilhørighet.

Helsebringende mening

Forskningsgruppen til Schnell lister opp fire faktorer hvor meningsfullhet viser seg.

– Meningsfullhet oppstår dersom jeg oppfatter livet mitt som sammenhengende, har en retning, at jeg er betydelig og at jeg føler tilhørighet, sier Schnell.

Mening er ikke noe som kan skapes av andre, ifølge forskeren, men ledere og kristne forsamlinger kan skape et miljø som hjelper folk til selv å skape denne meningen.

– Hvilken retning kan kirken tilby og hvordan kan vi leve det sammenhengende med resten av livet? Betydelighet er også viktig. Betyr det noen forskjell om jeg kommer til kirken? spør hun.

LES OGSÅ: Norsk bibelsalg stagnerer

– Deltagelse er viktig

Dr. Schnell tror at å gi mennesker ansvar slik at de føler seg betydelige er viktig.

– En prest i Nord-Tyskland fortalte meg hvordan de innimellom lot ungdommene i kirka ta over og bestemme hele gudstjenesten, både innhold, tekster, dekorasjon og så videre. De ble bemyndiget og det var så viktig for dem å bli tiltrodd disse oppgavene, sier hun.

Forskeren tror løsningen ligger i å bryte ting ned til de eksistensielle spørsmålene. Hun sier mange forlater kirken til fordel for nyåndelighet i søken etter ting de kan føle.

– De ønsker å føle noe i de tror på og ha en opplevelse av at det er noe godt. Kirken må bryte ned den meningen de står for til levd virkelighet som er opplevbar, sier hun.

Schnell tror det største problemet til kirkene er kommunikasjonen og hvordan man ordlegger seg.

– I Tyskland bruker kirkene fremdeles et svært teologisk språk som folk ikke forstår. Mange sier de forlater kirken fordi de ikke føler den relaterer til deres liv lengre. Den har mistet meningen fordi den ikke gir dem retning og den har ikke sammenheng med det de ser rundt seg eller lærer på skolen.

De sier at for meg er det viktigste hvordan jeg skal leve her og nå.

– Livet etter døden er mindre viktig

Den østerrikske forskeren mener at troen på et liv etter døden ikke har betydelig effekt for å skape en helsebringende mening med livet.

– For de fleste betyr ikke det så mye lenger, ikke engang for de religiøse. De sier at for meg er det viktigste hvordan jeg skal leve her og nå, sier hun.

LES OGSÅ: Åndelig nok? 

Schnell tror at de fleste setter livet etter døden i sammenheng med livet vi lever nå.

– Det viktige blir da å finne ut hvordan man lever vel. Ikke vel som i å føle seg bra, men å gjøre ting man kan stå for og er riktig. Ideen om å komme til himmelen spiller ikke en så stor rolle for kristne som mange ikke-troende tror, sier hun. KPK

kommentarer