Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder
Kina trodde de hadde utryddet Gud. Snart er de verdens største kristne nasjon.

 

I ukens midtsider i Korsets Seier møter du 47 år gamle Grace fra Beijing i Kina. Den lille, lavmælte kvinnen har plantet 200 menigheter, og synes selv hun burde ha gjort mer.

Det er spennende at norsk pinsebevegelse er involvert så tett på som støttespillere i et så grensesprengende misjonsarbeid. Kina vil nemlig snart bli verdens største kristne land.

Grace, og millioner av slike som henne, som ikke lar seg stoppe verken av forfølgelse eller fengsel, er grunnen til den enorme veksten av kristne i det kommunistiske og ateistiske Kina. Nå står de også klare for å misjonere resten av verden.

Kristne i Kina lar seg ikke stoppe av tap av frihet, karriere, sosial status, helse eller liv.

De kristne i Kina har nå blitt en massiv folkebevegelse som utgjør en sterk hodepine for myndighetene som ikke aner hvordan de skal takle dette. 10 prosent av befolkningen er i dag bekjennende kristne. Det betyr i prinsippet at alle kinesere kjenner en personlig kristen. Det finnes i dag aktive kristne helt opp på regjeringsnivå. Hvilke konsekvenser dette vil få for framtiden, kan man bare ane, men eksperter beregner at antallet kristne i 2030 i Kina vil ligge på nærmere 250 millioner. I dag er antallet rundt 150 millioner.

Etter Maos død begynte millioner av kinesere igjen å søke til kirkene, og i 2010 var det 58 millioner protestanter i landet, ifølge en undersøkelse utført av Pew Research Centre. Siden 2000-tallet har kinesisk kristendom fokusert veksten sin på et hundretalls sentrale byer over hele landet. Her samles store grupper av unge, velutdannede og aktive profesjonelle i urbane menigheter. Innflytelsesrike kristne er plassert i viktige kultursentra for resten av landet. Kinas kirker er allerede tungt involvert i veldedighet, utdanning, kultur, sosialt arbeid, og er enestående i å utvide og styrke Kinas sivilsamfunn, som en nødvendig forutsetning for demokratisering i motsats til det som var et høyst autoritært regime.

Myndighetene i Kina kan ikke lenger ignorere den store folkebevegelsen av kristne i Kina.

Etter jordskjelvet i 2008 i Sichuan, for eksempel gikk hundrevis av kirker sammen for raskt å opprette «China Christian Action Love», der frivillige kom til for å hjelpe. De fikk skryt for å være mer effektive enn myndighetene selv. Kirker har opprettet et par tusen skoler, med alternative pensum til de offentlige skolene. Om vi skal tro offentlige uttalelser, blir kristendom stadig vanskeligere for staten å kontrollere, og infiltrerer nå deres egne rekker.

Det betyr ikke at kinesiske kristne ikke føler på kroppen hva det kan koste å være en kristen. Det stopper dem ikke. De fortsetter sin utrettelige kamp vel vitende om at kostnadene kan være fengsel, forfølgelse, tap av karriere, sosial status, helse og liv.

Derfor må vårt engasjement for de kristne i Kina fortsette med økt styrke. Ikke minst kan vi med våre forbønner og økonomi frigjøre evangelister, misjonærer og apostler til å spre evangeliet mest mulig effektivt. Dernest er bibler og ledertrening et stort behov vi kan møte.

 

kommentarer


Recommended Posts