Verden har nok kritikere Hovedsak
Er du oppmuntrer som er raus med gode ord?

 

Foto: Shutterstock og arkiv

FORFATTER: Annka Jenssen, administrasjonsleder i Hillsong Norge

Jeg liker å se på folk. Nå tenker du at jeg er veldig rar, og det er jeg. Det er en genetisk egenskap jeg har arvet av min far. En av de morsomste aktivitetene jeg vet om, er å sitte på en benk i en folksom park og se på folk. Det høres kanskje skummelt ut, men mennesker fasinerer meg veldig.

Det finnes så mange forskjellige fasonger, stiler, uttrykk og personligheter. Jeg kan sitte å beskue folk i timesvis og tenke utrolig mange fine tanker om folk; «Oi, det var kule sko», «for et nydelig smil hun hadde», «se på det kule håret, jeg lurer på hvem som har stylet det», «han hadde kul stil». Alle disse tankene svirrer rundt i hodet mitt, men de kommer aldri lengre.

Det ville kanskje være litt flaut om jeg skulle stoppe alle jeg tenkte noe fint om i parken. Samtidig skjer det samme når jeg er med venner, i kirka eller andre steder jeg kjenner menneskene godt; jeg lar de fine tankene forbli i hodet mitt.

Kan et kompliment gjør at noen feiloppfatter meg?

Formidle ros

John Maxwell, en anerkjent forfatter innen ledelseslitteratur, skriver dette: «De fleste av oss tenker pent om andre mennesker, men de vet ikke det. For mange av oss er for gjerrige med ros. Det har ingen verdi hvis alt du gjør er å tenke det; det blir først verdifullt når du formidler det.»

For å være helt ærlig, tror jeg måten jeg vil bli oppfattet på stopper meg i å si de tingene jeg tenker. Eller frykten for at det skal gå til hodet på dem. Som om det er mitt ansvar å holde dem på bakken. Hvordan kan et kompliment gjør at noen feiloppfatter meg? Det eneste det beviser, er at jeg tenker fint om andre, at jeg beundrer dem og ser gullet i dem. Det er da ingenting å skamme seg over! Det handler ikke om meg.

ANNKA JENSEN: Det Gud har lagt på hjertet ditt koster

Sprengte grenser

Gideon var en ung mann som bodde i Israel i en tid hvor folket hadde gått bort fra Gud og fiendene deres prøvde å ta dem fra alle kanter. Han var ingen betydelig skikkelse. Gud fant ham i en vinpresse hvor han arbeidet. Ut av det blå sier Guds engel: «Herren er med deg, du djerve kriger.»

Er det noe å si til en ung mann som aldri har gjort noe nevneverdig i hele sitt liv? Gideon må ha tenkt det samme, for han prøvde å forklare Gud at han måtte ha tatt feil: «Hør Herre…Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»

Gi heller av ordene du har.

Altså sier han; jeg er ingen, jeg tror du må ha snakket til feil mann. Gud ga seg ikke og sa: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene (fiendene), alle som en.»

Gideon endte opp med å bli en mann som ledet sitt folk ut i frihet fra fiendene deres. Han endte opp med å bli en mann som sprengte grenser, tenkte utenfor boksen og levde langt utenfor komfortsonen ved vinpressen han begynte i kun fordi Gud oppmuntret ham til å se hvem han egentlig var skapt til å være.

ANNKA JENSEN: Fornærmet?

Gullgraving

«Bli en oppmuntrer. Verden har allerede nok kritikere.»

Tenk om vi bestemte oss for å alltid lete etter gullet i mennesker! Tenk om vi bestemte oss for å se etter gullet på like usannsynlige steder som Gud lette for å få fram potensialet i mennesker rundt oss, unge og gamle. Jeg trenger en heiagjeng. Du gjør nok også det om du tenker etter. Med mennesker som tror på deg når du ikke tror på deg selv, heier på deg og taler sannheter over deg når du ikke husker annet enn løgner.

Jeg vil si det høyt. Jeg vil lete etter gullet og dra det fram.

Du trenger aldri være redd for at å heie på andre gjør at du ikke vinner selv. «En blomst tenker ikke på å konkurrere med blomsten ved siden av. Den bare blomstrer.» Ingen kan ta plassen din. Kun du kan fylle den. Derfor trenger du aldri være redd; gi heller av ordene du har. «Livet til en sjenerøs person blir større og større» (Ordsp 11,24 msg).

 

kommentarer