Korsets Seiers uvisse fremtid Kultur
Barratts visjon videre i dagens Korsets Seier gjennom å oppmuntre til å følge Jesus.
Samtidig, tapet av 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd tvinger avisen til et nytt nivå av eierskap i Pinsebevegelsen.

 

Tekst: Karl Andreas Jahr og Marit Joys Wigart 

FINPUSS: Redaksjonsleder Karl Andreas Jahr og journalist Ane-Marthe Hop-Hansen forsøker å finne de rette ordene til ingressen.

Onsdag morgen i begynnelsen av mai. Det nærmer seg deadline i redaksjonen til Pinsebevegelsens ukeavis, Korsets Seier. Redaksjonssjefen, Karl Andreas Jahr, står bøyd over pulten til kollega og journalist Ane-Marthe Hop-Hansen. De titter skrått ned på en ingress og rynker på nesa. Kan den skrives om slik at poenget kommer tydeligere fram?

Kan de, med noen andre ord, vekke lesernes interesse ytterligere? De prøver seg fram, veier ord og setninger. Så, plutselig sitter den – en splitter ny ingress som ser ut til å oppfylle kravene: Tydelig vinkling og interesseskapende. Dessuten har ordlyden fått et ekstra «fraspark», som gjør at en journalist kan tillate seg å smile litt i skjegget. Dermed er nok en artikkel ferdig til trykk. Sjefsredaktør, Anne Gustavsen, stortrives med deadlinepresset.

– Da er det nerve og action her, og vi skjerper oss ekstra. Da foregår finpussen, og det synes jeg er veldig moro. Det er da vi gir artiklene våre den siste «finishen»  som gjør dem spennende og leseverdige, smiler hun.

Vi følger Pinsebevegelsen tett og setter utvikling og viktige framskritt under lupen.

Medium, ikke talerstol

Helt siden Barratt startet Korsets Seier i 1904 har visjonen vært klokkeklar. «Avisens visjon er å motivere leserne til å leve som helhjertede etterfølgere av Jesus, og bygge Guds rike lokalt, nasjonalt og internasjonalt.» Visjonen er den samme, men uttrykkes i dag gjennom nye journalistiske sjangre og flere medieplattformer, som avisens hjemmeside, Facebook, Instagram og Snapchat.

– Vi følger Pinsebevegelsen tett og setter utvikling og viktige framskritt under lupen. Vi formidler personlige troshistorier og reportasjer om hva Gud gjør, og portretterer mennesker som lever for noe større enn seg selv, for å skape en lengsel etter å leve overgitte disippelliv, sier Gustavsen.

Hun er dessuten opptatt av at avisen skal våge å snakke sant om livet, og belyse utfordrende temaer.

– Korsets Seier er ikke en talerstol, men et medium. Det betyr at vi ikke alltid forkynner Ordet, men reflekterer og åpner for debatter om vanskelige temaer, der ulike syn får spalteplass. Det kan være krevende for en del å forstå forskjellen på en talerstol i en kirke og en avis, der vi gir innsyn og kunnskap i ulike syn underveis i en prosess. Å lytte til synspunkter vi selv er uenige i, er ikke farlig, men heller bevisstgjørende for eget ståsted. Man bygger et solid grunnlag for å gjøre seg opp en mening om hva man står for, sier Gustavsen.

TAVLA: Redaksjonsleder Karl Andreas Jahr vurderer ukas sider.

Jahr mener nettopp dette er en av pinseavisens styrker.

– Jeg håper ikke refleksjon og brann er motsetninger. Jeg tror det går an å bevare et mykt hjerte og ikke bli harde i møte med mennesker som tenker annerledes enn oss selv, sier han.

Jahr tror de lykkes med å gi næring til begge deler.

– Mens sterke vitnesbyrd og livshistorier gir næring til brannen, våger vi samtidig å stille de vanskelige spørsmålene som ofte dukker opp når Bibelens teologi møter livene våre, og her skape rom for refleksjon og ulike synspunkter. Det er i alle fall målet vårt.

Korsets  Seier ved et veiskille

Denne våren fikk Korsets Seier for første gang avslag på søknaden om produksjonsstøtte til ukeaviser. Vi fikk heller ikke positivt svar på vår klage. Det betyr at magasinet mister 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd.

Jeg mener at vårt produkt mer enn forsvarer at vi skulle få videre produksjonstilskudd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

STRESS: Onsdagene i Korsets Seier preges av et «race» mot klokken. Nøyaktig klokken 12.00 må avisen sendes til trykkeriet.

Ikke rettet mot allmennheten

– Medietilsynet, som nå har tatt over tildelingen av produksjonstilskuddet etter Kulturrådet, har lagt andre kriterier til grunn enn tidligere, opplyser daglig leder og ansvarlig redaktør Anne Gustavsen.

– Avslaget Korsets Seier fikk bygger på at vi etter deres oppfatning ikke fyller kravene til «bredt tilbud av stoff fra ulike samfunnsområder og at stoff knyttet til menighetsliv «er vinklet ut fra en spesiell ideologisk eller religiøs bakgrunn». Medietilsynet mener også at fordi det heter i vår egen beskrivelse at vi lager et produkt for Pinsebevegelsen og det frikirkelige Norge, viser dette at publikasjonen ikke er rettet mot allmenheten. Medietilsynet har videre konkludert med at vi ikke har tilstrekkelig bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder, men at innholdet i Korsets Seier tilsvarer det man kan forvente å finne i et ukemagasin eller et helgebilag til en dagsavis.

– Betyr det at Korsets Seier faller kvalitetsmessig igjennom?

– Nei, absolutt ikke. I avslaget presiserer Medietilsynet at avisen preges av godt håndverk, og at de anerkjenner oss for først og fremst å drive verdiformidling.

Uenig i avslaget. Styreleder i Korsets Seier, Frode Ljones, er tydelig på at han er uenig i avgjørelsen.

– Jeg mener at vårt produkt mer enn forsvarer at vi skulle få videre produksjonstilskudd. Jeg kan til en viss grad forstå argumentasjonen rundt avslaget isolert sett, men sett i en større sammenheng mener jeg at avslaget er helt feil. Vi har fått tilskudd tidligere og har ikke gjort noen endringer som skulle tilsi at vi ikke skulle få det videre. Snarere mener jeg at vi nå leverer enda bedre kvalitet og enda mer bredde i stoffet.

IKKE BREDT NOK? Medietilsynet mener at Korsets Seier ikke oppfyller kravene for å få produksjonsstøtte. 

– Hva tenker du rundt prosessen rundt avslaget?

– Den er meget kritikkverdig. For det første gikk vi fra å motta støtte til å få avslag uten noen forvarsler. Vi er takknemlige for overgangsordningen ved at støtten fases gradvis ut, men konsekvensen blir fortsatt så stor at dette burde vært gjort ryddigere. For det andre har vi opplevd manglende tilbakemeldinger og svar på vår klage. Klageorganet har ikke noen frister, noe som i seg selv er ganske overraskende, men dette skapte vesentlig usikkerhet i vår planlegging. Prosessen kunne, og burde, vært så mye bedre.

Jeg mener at vårt produkt mer enn forsvarer at vi skulle få videre produksjonstilskudd.

Kvalitetsheving

Parallelt med at avisens redaksjonelle innhold stadig utvikles, jobbes det også med utvikling av bilder og layout. Grafisk designer Maria Wojciechowska peker på neste ukes forsidebilde. Tre ungdommer i en kinosal med røde seter, klare til å se den nye kristne filmen, «The Shack».

– Det er veldig viktig med gode bilder som dette. Det skaper interesse og leselyst, sier hun.

Nylig byttet avisen trykkeri for å heve kvaliteten enda noen hakk.

– De produserer avisen på tykkere og hvitere papir og har godt fargetrykk. Da blir bildene skarpe og jevne. Jeg tror leserne våre vil bli glade for den nye kvaliteten, smiler hun.

BILDER: Redaksjonsleder Karl Andreas Jahr og journalist Deborah Selbekk Lunde vurderer bildene i ukens reportasjer. 

Gustavsen må le når hun tenker på den enorme utviklingen hun har fått være med på siden hun startet i Korsets Seier for 39 år siden. Kvaliteten de gleder seg over i dag, kunne de ikke engang forestilt seg den gangen.

– Vi framkalte bildene i mørkerom, hadde skrivemaskiner, og jeg skrev de første manusene for hånd. Jeg husker jeg syntes det var enormt bra da vi fikk rettetast på skrivemaskinen, ler hun.

LES OGSÅ: Korsets Seier øker mest

Misjonsengasjement

Korsets Seiers tre hovedsaker er Portrettet, Fokus og Midten-reportasjen. For Gustavsen er det portrettene og reportasjen som ligger nærmest hjertet. Å sette seg ned med et menneske og formidle tro og liv er givende.

Reportasjen, på sin side, er spennende, og mer enn en gang har hun måttet klype seg i armen og undre seg over hvordan i all verden hun skal klare å formidle opplevelsen med ord. Som den gangen hun besøkte Masayene i Kenya og skulle skrive reportasje om menigheten som hadde vokst fram i skyggen av et tre.

– Mennesker fikk høre om Jesus for første gang, og evangeliet forandret både dem og landsbyen. Å få følge utviklingen av den menigheten, fra ingenting til nå, hvor det er blitt en menighet på flere hundre medlemmer, og hvor nye mennesker stadig strømmer til, var fantastisk.

Hjemme i Norge bidro artikkelen til misjonsengasjement.

– Pinsen på Åkrehamn på Karmøy leste saken og valgte å støtte menigheten. Siden da har de vært sponsorer og blant annet lønnet pastor, kjøpt bil og bygget kirke.

Vi vet at pinsevenner og frikirkelige allerede verdsetter Korsets Seier

Må tenke smartere

– Hvilke konsekvenser får avslaget for Korsets Seier?

– Konsekvensen blir at vi mister nærmere 1,5 mill i produksjonstilskudd. For oss vil dette ha betydelig påvirkning på resultatet, som det ville hatt for alle andre aviser. Den praktiske konsekvensen er at vi må tenke smartere i alle ledd, både med våre kostnader og våre inntekter. Vi jobber for å fortsatt levere en avis som setter spor, og håper våre lesere vet å verdsette dette.

– Hvorfor ikke gå til søksmål mot avslaget?

REDAKTØR: Daglig leder og ansvarlig redaktør Anne Gustavsen er skuffet over Medietilsynets beslutning.

– Det var viktig for oss å gjøre et solid stykke arbeid med klagen, både fra et journalistisk og et juridisk perspektiv. Når vi nå har fått avslag på denne klagen, kunne vi gått til søksmål. Fra et juridisk perspektiv hadde det vært interessant å få saken prøvet for en domstol. Men et søksmål kan være langtrukket og belastende. I tillegg er det ikke helt slik vi ønsker å framstå. Nå har vi gått gjennom de formelle kanalene, er uenig i avslaget, men må ta det til etterretning. Vi ønsker heller en åpen dialog med forvaltningsinstitusjonene. Vi vet at mediemangfold er viktig, og vi følger med utviklingen i nye støtteordninger for å sikre sunn og god journalistikk.

Fra et juridisk perspektiv hadde det vært interessant å få saken prøvet for en domstol. Men et søksmål kan være langtrukket og belastende. I tillegg er det ikke helt slik vi ønsker å framstå.

Eierskap og engasjement 

– På hvilken måte vil Korsets Seier jobbe framover for å skape en  solid plattform for sin virksomhet?

– Vi jobber med eierskap hos våre lesere og interessenter. Vi jobber med hvordan vi skal møte nye lesevaner hos befolkningen. Og vi jobber med å kontinuerlig utvikle avisen slik at den viderefører arven den ble startet på, sier styrelederen.

Redaktør Anne Gustavsen er også tydelig på at dette ikke er tiden for å grave seg ned, men heller reiser seg og heise flagget.

– Korsets Seier har et tydelig mandat i Guds rike, og vi har både visjoner og drømmer, kortsiktige og langsiktige planer. Denne nye situasjonen gir også ny frihet, men den kaller på en ny innsats hos våre eiere, som er Pinsebevegelsen. Vi vet at pinsevenner og frikirkelige allerede verdsetter Korsets Seier, og nå får man sjansen til å vise det ved å ta aktivt eierskap. Først og fremst gjør man det ved å bli betalende abonnenter på avisen, sier Gustavsen.

DEADLINE: Når klokken nærmer seg tolv blir det ofte helt stille på kontoret idet journalistene konsentrerer seg for å gjøre de siste endringene på artiklene. 

Stort nedslagsfelt

Hun mener at selv om Korsets Seier utgis av Pinsebevegelsen i Norge, har avisen et stort nedslagsfelt i store deler av norsk kristenliv, både det frikirkelige landskapet og i kristne miljøer generelt.

– I lys av en fri presse med fokus på bredde og variasjon, mener vi at Korsets Seier utgjør en viktig del av det å gjøre norsk presse så bred og allmenn som mulig. Vi mener derfor at tilskuddsutvalget i sin anbefaling og Medietilsynet i sitt vedtak har tolket begrepet allmenheten for snevert.

Sammen jobber styre og administrasjon i Korsets Seier iherdig for å møte den nye virkeligheten for avisen. De er imidlertid avhengige av aktivt og bevisst eierskap og delaktighet fra Pinsebevegelsens lokalmenigheter, som er avisens eiere.

– Betalende abonnenter er vår viktigste aktiva. Å betale abonnement på en kristen avis er ikke bare noe man gjør for seg selv, men man bidrar også til at det er mulig å produsere en kristen avis med en annerledes og viktig stemme midt i et sekularisert Norge, sier redaktør Anne Gustavsen.

Betalende abonnenter er vår viktigste aktiva.

Guds liv

Deadline er straks over. Jahr titter på tavla, der neste ukes avis henger ferdig, side for side. Store kryss med et «ok» er tegnet over hver side.

– Er denne også klar, spør han og desken bekrefter.

– Da kjører vi, avgjør Jahr.

FORNØYD: Redaksjonsleder Karl Andreas Jahr og redaktør Anne Gustavsen er tilfreds med ukens KS, og gir klarsignal til desken om at de kan sende avisen til trykk. 

Dermed er nok en deadline overstått for Korsets Seier. Skuldrene senkes og journalist William Fuglset foreslår lunsj. Kollegene hans er ikke vanskelige å be.

Det blir felles lunsj i kantina før redaksjonsmøtet starter om en liten time. Da skal neste ukes avis planlegges, nye ideer diskuteres, portrett, reportasje og nyheter skal formes, og det blir klart hvilket tema som skal under lupen denne gang. Ikke minst skal det gis rom for en bønnestund, slik at Gud kan blåse sin inspirasjon og sitt liv inn i innholdet skribentene fører i pennen.

kommentarer