Hedningssamfunnet, Rød Ungdom og Humanistisk ungdom: Ja til kristne skolelag Hovedsak
ENIGE: (f.v) Leder i Hedningsamfunnet, Morten Guldberg, leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, sentralstyremedlem i Rød Ungdom, Christian Eikeland, generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde og leder i KrFU Oslo, Kristofer Olai Ravn Stavseng, var alle enige om at skolene bør tillate ungdom å engasjere seg i kristne lag og kritisk tenkning. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

 

Det var bred enighet om at ungdommer bør få lov til å engasjere seg i kristne lag på skolene.

 

På Litteraturhuset denne torsdagskvelden sitter debattanter fra henholdsvis Hedningsamfunnet, Humanistisk ungdom, Rød Ungdom, KrfU Oslo og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget).

Alle mener at skoleungdom bør få lov til å være aktive i et kristne skolelag på skolen.

– Det finnes ikke noe bedre enn engasjert ungdom. Hvis de vil ta opp noen av de viktigste spørsmålene i tilværelsen burde ikke skolen stikke kjepper i hjulene men oppfordre og tilrettelegge, sier leder i Hedningsamfunnet, Morten Guldberg.

Bakgrunnen for debatten, som ble arrangert av Laget i samarbeid med Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg), er at Laget stadig opplever at elever på ungdomsskoler og videregående skoler som ønsker å starte skolelag blir nektet dette av rektor.

– Vi prøver å hjelpe elevene som får avslag, men slike prosesser tar lang tid og gjør ofte at ungdommene mister piffen, sier Werner Ramberg som er regionleder for feltarbeidet i Laget på Østlandet.

LES MER: – Forfølgelse av kristne er vanskelig å forstå

– Livssynsnøytralitet finnes ikke

Rektorenes begrunnelser går ofte ut på at hvis det kristne skolelaget får lov må de også gi alle andre grupper lov, eller at skolen skal være livssynsnøytral.

– Livssynsåpenhet, der en anerkjenner at folk har ulik tro og har en grunnleggende respekt og toleranse, er en bra ting. Livssynsnøytralitet finnes ikke. Alle tror eller mener noe, sier leder i KrFU Oslo, Kristofer Olai Ravn Stavseng.

Christian Eikeland, sentralstyremedlem i Rød Ungdom, er enig med Stavseng.

– Vi kan ikke ha et samfunn som er nøytralt for religion. Nøytralitet tror vi ikke eksisterer. Det er viktig med en skole som er åpen for alle religioner og livssyn og at ingen religioner får forrang foran andre, sier han.

Det bør ikke være opp til den enkelte rektors overbevisning.

Ikke i skolens regi

Leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, mener at livssynsnøytralitet og livssynsåpenhet ikke er motsetninger.

– Det beskriver forskjellige ting. En livssynsnøytral skole driver ikke med bordbønn eller går i kirken til jul. De har religionsundervisning der alle kan føle seg respektert og hvor læreren ikke forkynner, sier hun.

Både Eikeland og Skjæveland er opptatt av å skille mellom det som skjer i skolens regi og det engasjerte ungdommer selv arrangerer.

– En livssynsåpen skole respekterer at elevene har en tro, eller ikke har en tro, og synes det er ok at elever bærer religiøse symboler, har et behov for å be og ønsker å snakke om sin tro på skolen, sier Skjæveland.

MODUM: Vanlig at radikal kristen ungdom mister seg selv.

– Skolen målbærer livssyn

Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde poengterte at mange av verdiene som omtales som nøytrale kommer fra den judeokristne kulturen.

– Verdier som åpenhet, respekt og likeverd er også livssyn. Både skolen og staten målbærer et livssyn, sier han.

Kjøde mener ordet forkynnelse ikke kan begrenset til religiøse livssyn.

– Jeg er enig i at skolen ikke skal forkynne. Skolen er en plattform for å formidle faget som er bygget på en bestemt faglig teori. Samtidig målbærer man verdier i skolen hele tiden. Selv om det ikke tilhører et dogmatisk læresett i en bokreligion forkynner man det, sier han.

PORTRETT: Den skeptiske pastoren

Felles front

Debattantene var enige om at det burde utarbeides klarere retningslinjer for hvorvidt elever skal få lov til å engasjere seg i religiøse skolelag på skolene.

– Det bør ikke være opp til den enkelte rektors overbevisning, sier Stavseng fra KrfU.

Flere av debattantene oppfordret hverandre til å stå sammen i kampen for ungdommers rett til å engasjere seg og våge å tillate meningsbrytning på skolene.

– Jeg liker begrepet felles front. Særlig når det handler om å hegne om såpass grunnleggende verdier som dette, sier Guldberg fra Hedningsamfunnet.

– Vi samarbeider gjerne med disse organisasjonene. Vi er klar for å ta kampen og er glad for at alle her er enige med oss, sier Kjøde.

– Vi er glad for at Laget nå lager litt bråk rundt dette og vi vil være med å støtte, sier Skjæveland fra Humanistisk Ungdom. KPK

 

kommentarer