Ikke bli et kirkesamfunn Kristenliv
Det bør det ikke utvikle seg et «byråkrati» rundt lederrådet med stadig flere lønnede stillinger

 

Kommentar: Arnfinn Clementsen, pastor og rådgiver
Foto: Thomas Leikvoll

Jeg tror at Pinsebevegelsen kan bety noe helt ekstra i vårt land som et nettverk av lokale menigheter med en overordnet visjon og plan. Led-konferansene de siste årene har også synliggjort en kurs og en retning uten overstyring eller detaljstyring av lokale menigheter.

Takk til lederråd og leder for godt arbeid. Innenfor et slikt landsomfattende nettverk som Pinsebevegelsen, kan selvstendige lokalmenigheter og ulike «bevegelser» og «nettverk» igjen bevege seg innen «det store nettverket» eller «hele bevegelsen».

Med andre ord; et målrettet mangfold.

Jeg savner en konstruktiv debatt.

Fellesnevnere

Det må selvsagt være fellesnevnere i en bevegelse. Det gjelder tro og lære, felles forståelse av identitet og oppdrag, en viss organisering og samordning, og gode tilgjengelige tilbud og ressurser.

Likevel, når jeg leser STIP-dokumentet og følger med på utviklingen, ser jeg at dette lett kan bli et kirkesamfunn med mye organisering og behov for tilføring av ressurser. Spørsmålet er om det er ønskelig og nødvendig med så mange råd, utvalg og komiteer. Alt dette er ikke feil, men jeg tror mye av dette kan og bør forenkles.

I utgangspunktet må en overordnet og samlende visjon og plan, og forståelse av bevegelsens egenart, legge føringer for hva som behøves av organisering i en bevegelse av selvstendige menigheter.

Jeg ser ikke at Norge behøver et nytt kirkesamfunn, eller at Pinsebevegelsen behøver en «generalsekretær». Jeg håper at Pinsebevegelsen fortsatt kan være noe «annerledes» og friskt i kirke-Norge.

Lederrådets mandat og balanse

Jeg forstår at balansen mellom selvstendige menigheter og et samlet nettverk kan være utfordrende å håndtere for Lederrådet. En naturlig utvikling vil være at Lederrådets oppgaver klargjøres ut fra bevegelsens egenart, og at den valgte leder får et tydeligere mandat til å representere bevegelsen der det er naturlig og aktuelt. Det trengs et samlende lederskap som viser vei, men når man representerer over 300 selvstendige menigheter og kanskje flere «bevegelser i bevegelsen» vil det sette noen grenser for hva som behøves og hvordan dette kan utøves.

Slik jeg ser det, bør det ikke utvikle seg et «byråkrati» rundt lederrådet med stadig flere lønnede stillinger, og hvor for mange ledere i lokale menigheter må bruke tid på å bekle råd og utvalg. I dette bildet savner jeg en konstruktiv debatt og ulike vurderinger og synspunkter rundt utviklingen av bevegelsen.

Jeg ønsker et enda større mangfold som inkluderer flere frittstående forsamlinger, nettverk og bevegelser.

Nettverk

De siste årene har en rekke tidligere frittstående menigheter knyttet seg til Pinsebevegelsen, og nye forsamlinger er plantet og blitt en del av bevegelsen. De erkjenner at det er viktig å være en del av noe større enn seg selv.

Flere av de nyere menighetene har ikke et historisk forhold til bevegelsen. Noen finner det ikke naturlig å kalle seg pinsemenigheter eller pinsevenner, men har koblet seg på fordi en ser den positive utviklingen i bevegelsen. De bruker heller uttrykk som «å være en del av Pinsebevegelsen» eller «å være knyttet til nettverket Pinsebevegelsen».

Jeg ønsker et enda større mangfold som inkluderer flere frittstående forsamlinger, nettverk og bevegelser. Kanskje et nytt navn på bevegelsen kunne vært fornyende og inkluderende?

I dag hører vi om en mulig sammenslutning av De Frie Evangeliske Forsamlinger og Pinsebevegelsen. Det tror jeg er et vanskelig «kunststykke», spesielt hvis man skal «grave i historien». Det som kanskje er mulig, er å gjøre Pinsebevegelsen så høy og vid at også De Frie Evangeliske Forsamlinger kan bli med i et nasjonalt «nettverk for pinsekarismatisk kristendom».

Visjon og relasjon

Innen bevegelsen finnes det ikke bare et mangfold av menigheter, men også ulike kraftfulle strømninger eller bevegelser, som for eksempel Salt Bergenskirken, Intro og Jesus Church. Det kan bety en utfordring, men slik vil det være i et relasjonsbasert nettverk og en levende bevegelse. Balansen mellom selvstendighet og manglende lojalitet kan noen ganger være fin, og må takles i åpenhet og tillit.

Jeg tror at Pinsebevegelsen er tjent med å satse på nettverkstanken. I et nettverk vil visjon og relasjon være de bærende elementer, mens i et kirkesamfunn vil lett organisering og byråkrati vokse på seg og kunne begrense liv og utvikling.

Jeg tror på et nettverk – en bevegelse – av menigheter som er frie og selvstendige, men ikke uavhengige av hverandre. Norge behøver som aldri før evangeliet, og en bevegelse eller et nettverk av levende kirker som fokuserer på kraften i Guds ord og Den Hellige Ånds gjerning i vår tid, kan og vil bety en stor forskjell i vårt land.

Balansen mellom selvstendighet og manglende lojalitet kan noen ganger være fin, og må takles i åpenhet og tillit.

 

kommentarer