Viser Gud i gjørma Kultur
Martin Scorseses filmatisering av Shûsaku Endôs bok «Silence» viser en frelser som lar seg nedverdige og tråkkes på, sier teologiprofessor Notto Thelle.

Tekst: KPK

Martin Scorseses nye film «Silence» handler om to portugisiske jesuittprester på 1600-tallet som drar til Japan for å misjonere og for å finne sin mentor som ryktene sier har blitt en frafallen.

Her blir kristne torturert og tvunget til å benekte sin tro eller bli drept med pinefulle metoder. Filmen er basert på en bok av Shūsaku Endō fra 1966 som Scorsese skal ha ønsket å filmatisere i flere tiår.

Sterk Kristus-bekjennelse                                           

– For meg er denne filmen en utrolig sterk Kristus-bekjennelse, som forteller om en guddom som ikke bare er opphøyet i det høyeste. Det virkelig utfordrende, og for mange vanskelige og overraskende, med kristendommen er at vi tror på en guddom som er i det lave, hos de nedtråkkede. Det er jo gjennomevangelisk, sier teologiprofessor og tidligere Japan-misjonær Notto Thelle.

Thelle, som er forfatter og seniorprofessor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, har skrevet en rekke bøker om Østens spiritualitet, og har fulgt Shûsaku Endôs forfatterskap siden 1960-tallet.

– Selv om filmen dveler noe ved de groteske bildene og er litt lidelsesfokusert, synes jeg Endôs hovedbudskap kommer tydelig frem. Det er en paradoksal beskrivelse av nåden som noe fullstendig radikalt. At en tror på en guddom som er noe helt annerledes enn mennesket egentlig tenker seg. Han er ikke bare der oppe, men her nede i gjørma, sier Thelle.

LES OGSÅ: Vakkert forbilde på hva menigheten er ment å være

Øst møter vest

Organisasjonen Areopagos og avisen Vårt Land inviterte sammen med SF Studios og Nordisk Film Kino torsdag til førpremiere og påfølgende samtale om Scorseses nye film «Silence».

– Vi er generelt opptatt av å samtale om tro og eksistensielle spørsmål i det offentlige rommet. Denne filmen tar opp en tematikk som ligger veldig nær oss, nemlig dialogen mellom østlig og vestlig religiøsitet som også er et veldig aktuelt tema i Norge i vår tid, sier Tore Laugerud som er prest og leder for seksjon Norge i Areopagos.

I samtalen etter filmen intervjuet kommunikasjonsleder i Areopagos, Ann Kristin van Zijp Nilsen, Notto Thelle og kulturredaktør i avisen Vårt Land, Alf Kjetil Walgermo.

- For meg er denne filmen en utrolig sterk Kristus-bekjennelse.

Notto Thelle - Japan-misjonær

Endôs gudsbilde

Den japanske forfatteren Endô var selv katolikk og slet, ifølge Thelle, med å forene det japanske med den vestlige katolisismen og bildet av en Gud som elsker til tross for fornedrelse går igjen.

– Et av gudsbildene Endô bruker er bildet av den japanske mor. Hun er en som alltid blir sveket, av mann og barn. Det smertefulle bildet av en sveket japansk mor, som likevel fortsetter å elske, er et av hans viktigste gudsbilder, sier Thelle.

Spennet mellom fornektelse og bekjennelse er, ifølge Thelle, et viktig element i Endôs fortelling. I «Silence» må de kristne blant annet tråkke på et bilde av Jesus for å bevise at de er frafalne.

– Endôs tolkning, både i filmen og hans bøker, er at dette ikke er en fornektelse men en bekjennelse av en Kristus som kom for å la seg bli tråkket på, sier Thelle.

Krevende film

Samtaledeltakerne var enige om at filmen gikk dypt i å utforske store og vanskelige spørsmål.

– Det er et veldig sterkt spørsmål som filmen formulerer om du kan bevare din tro gjennom å fornekte den, sier Walgermo og viste til Bibelens fortelling om Peter som bekjente at Jesus var Messias for senere å fornekte ham.

Det var også stor enighet om at filmen kan være krevende og at det forutsetter en del forkunnskaper om både katolisismen og Japan for å virkelig forstå filmens historie og budskap.

– Det er en krevende film. Hvis man har sterke følelser mot misjon og tror misjon er undertrykkende, manipulerende og kolonialistisk kan det hende at budskapet går forbi, for man skjønner ikke de japanske kristne, sier Thelle.

Han tror at prøvelsene filmens karakterer blir satt på kan være vanskelig for sekulære nordmenn å forstå.

– Det var en anmelder som ikke skjønte hvorfor det var så farlig å tråkke på et hellig bilde. Da har man mistet såpass mye sans for hva hellighet er og hva sånne bilder betyr at budskapet går en fullstendig hus forbi, sier Thelle.

Eksistensielle spørsmål

Også Laugerud i Areopagos er spent på hva filmen vil si til folk i dag.

– Det er på mange måter en krevende og kompleks historie som jeg innbiller meg krever en god del forkunnskap for at en skal få fullt utbytte av den. På den andre siden er det en enorm åpenhet og opptatthet av religiøse spørsmål i tiden og jeg tror folk vil kunne plassere seg inn i filmen på sett og vis, men kanskje på veldig ulikt vis, sier han.

Areopagospresten hadde snakket med en av publikummerne som kun kom fordi han var opptatt av Scorsese.

– Det er jo mange forskjellige innfallsvinkler for folk som kommer her, men de får jo alle noe å tygge på som går på ganske dype eksistensielle spørsmål, sier han.

KPK

 

kommentarer