Vakkert forbilde på hva menigheten er ment å være Hovedsak

 

Tillit. Integritet. Trofasthet. Josef viste oss den ideelle veien for den lokale menigheten.

 

FORFATTER: David Hasseløy, pastor i Intro

Jeg fasineres stadig av historien om Josef i Bibelen.

I ung alder får han en gudgitt drøm. En drøm om å bli noe stort og bety en forskjell. Men som i mange andre bibelhistorier, gir Gud ham drømmen uten å fortelle ham i detalj om den tøffe reisen dit. En historie som først innebærer å nesten bli drept av brødrene sine, for så å bli solgt som slave til et fremmed land. Videre blir han falskt anklaget for utroskap og kastet i fengsel.

Jeg kan tenke meg at Josef mange ganger slet med å få ting til å henge sammen. Skulle ikke drømmen Gud hadde gitt ham gå i oppfyllelse?

Integritet

Men til tross for heftig turbulens på reisen, er det så flott å se hvordan alle som kommer i kontakt med ham forstår at Guds hånd er på livet hans. Han blir øverste leder i Potifars virksomhet, og til og med i fengselet blir han gitt en ledende stilling.

En annen ting jeg legger merke til, er at Josef har integritet og forblir trofast mot Gud og det bildet Gud hadde gitt ham i alle livsfaser. Og sist, men ikke minst bruker han både de praktiske og overnaturlige gudgitte gavene sine til å være en velsignelse for andre, uansett hvilke omstendigheter han selv står i.

Tenk om vi bygde menigheter som ikke bare var seg selv nok.

Syv gode og syv dårlige år

Dette leder Josef fram for Farao for å tyde drømmene hans, om de syv gode og de syv dårlige årene. Noe som i sin tur resulterer i at Josef blir innsatt som øverste leder under Farao. Og når hungersnøden kommer, og folk fra hele den daværende verden er i krise og roper til Farao om hjelp, da svarer han: «Gå til Josef, han skal hjelpe dere.»

Og Sapnat Paneah eller Verdens frelser, som Farao gir Josef som nytt navn, blir en redning for hele verden, og sørger for at framtidige generasjoner slipper å sulte.

Vakkert forbilde

Det er en utrolig historie, som jeg synes er et vakkert forbilde på hva menigheten er ment å være. I en spesiell tid, der verdensbildet skakes, og mange kjemper med å få sin egen hverdag til å henge sammen, tenk om vi bygde menigheter som ikke bare var seg selv nok, men hadde overflod å gi til en verden som sårt trenger det.

Menigheter bygget på gudgitte drømmer om å være en velsignelse for bygda, byen og den verden vi lever i. Fellesskap av troende som får innflytelse fordi vi tjener våre nabolag, bygder og byer med våre gudgitte praktiske og overnaturlige gaver, og lever med integritet over tid. Uperfekte mennesker i fellesskap sentrert rundt verdens frelser Jesus Kristus, som alltid er og har mer enn nok.

Slik at de selv i tøffe tider, har til overs for å velsigne andre.

Tenk om det ble sagt

Tenk om det ble sagt om oss, at om du kjemper med å finne håp og gjenopprettelse i livet, gå til menigheten, der har de svar. Om du kjenner deg ensom og alene, gå til menigheten, der er det en sjenerøs familie, som uansett hva du har gjort med livet, eller livet har gjort med deg, vil ta imot deg med åpne armer. Folk som ikke er perfekte, eller alltid har enkle liv, men som har invitert Jesus inn i sine vanlige liv, slik at de selv i tøffe tider, har til overs for å velsigne andre.

Tenk om det ble sagt blant folk at om du er tenåring og føler at livet er overveldende og meningløst, så gå på ungdomsmøtene i menigheten, der får du høre om en Gud som har skapt deg med en hensikt og har en god plan for livet ditt!

Om du ikke har det du trenger av mat og klær, gå til menigheten, de har alltid mer enn nok. Tenk om det var slik at når kommunen ikke klarte å hjelpe flyktningene og de arbeidsløse i byen og bygda, så kunne de se til oss.

«Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5,16.)

 

kommentarer