Gode intensjoner leder oss bort fra Gud Disippel

Sanne etterfølgere av Kristus våger å rope ut den sannhet som setter mennesker fri.

FORFATTER: Kent Andersen, misjonær og forkynner.

Vi lever i en merkelig tid. I Den norske kirke har den liberale fløyen tatt makten, og konservative forlater den synkende skuten. Den ekteskapsliturgi som nå er innført, er en liturgi uten tekster som handler om ekteskapet.

«Til mann og kvinne skapte han dem» skal man ikke lenger lese i den nye liturgien til Den norske kirke. For disse ordene passer dårlig når to menn står foran alteret. Enda dårligere skulle Bibelens ord om homoseksualitet være for dagens kirke. Vi har altså en kirke som har stemt bort Gud i sine ritualer.

Ubevisst endrer vi også teologi.

Kampen flyttes

Det er en trist utvikling som skjer i Den norske kirke, men hva med oss, hva med frikirkene? Kan vi klare å unngå denne utviklingen?

Alt tyder på at kampen nå flyttes over til frikirkene.  Flere politikere roper om at nå må også frikirkene strammes opp og oppdatere sin teologi. For å «hjelpe» oss på rett vei, vil politikere foreslå lovendringer og strengere vilkår for støtten til trossamfunn. Dette bør ikke uroe oss noen ting. Denne formen for ytre press kommer nemlig ikke til å forandre Pinsebevegelsen, heller tvert imot. Vi kommer aldri til å la oss liberalisere gjennom ytre press.

Liberaliseringen kommer derimot, og da kommer den innenfra, og de som gjør det, gjør det med de aller beste intensjoner. De har absolutt ingen tanke om at dette skulle forandre vårt forhold til evangeliet eller lede oss dit Den norske kirke er i dag.

KENT ANDERSEN: Kristnes svik

1) Endrer teologi

Den ene måten liberaliseringen foregår på, handler om vår lengsel etter å nå de som ikke tror. Vi endrer formen for å kommunisere bedre. Men ubevisst endrer vi også teologi. For å ikke skremme bort noen, slutter vi å prate om det som er kontroversielt, som abort, Israel, fortapelse, tungetale, alkohol og homoseksualitet. Risikoen er at vi toner ned så mye, at vi ikke lenger forkynner hvorfor korset var nødvendig, altså at det er synden som er problemet. 

Kan man ha bønnefellesskap med de som tviler på korset?

2) Kristen enhet

Den andre veien vi liberaliseres, går gjennom lengselen etter kristen enhet. Vi toner ned de teologiske merkesteinene, som dåpsspørsmål, syn på helgener, nattverd og karismatikk. Våre overbevisninger tones ned for enhetens skyld. Grensene flyttes og teologien gjøres pluralistisk. Det som tidligere var stridstemaer, skal man ikke lenger være overbevist om. 

Jeg er langt på vei enig i behovet av enhet, men kan man ha bønnefellesskap med de som tviler på korset? Eller med de som mener at Bibelen har feil i spørsmålet om familieetikk? Faren i den økumeniske reisen er at man også vandrer bort fra de skillelinjer som Gud har satt. For om han hopper av reisen, da er det ingen enhet i Kristus lenger. For det er vel han vi vil ha enhet med, eller?

KENT ANDERSEN: Den økumeniske spagat.

3) Intolerant

Den tredje handler om vår frykt for å bli stemplet som intolerante, fordømmende mørkemenn. Vi toner ned vår overbevisning om kontroversielle temaer, for å unngå stempelet. Men bør vi ikke våge å være sanne overfor Gud, mer enn overfor den allmenne opinionen? Er vi ikke kalt til å være salt, og kan man virkelig måle det ut fra samfunnets og medias tilfredshet med oss?

Kristus viser ikke en slapp, karakterløs kjærlighet.

4) Empati

Den fjerde veien går gjennom vår empati med de som sliter. Sjelesørgerens lengsel etter å hjelpe den svake og den som strever, gjør at teologien endres. «Hva om det er ditt barn som er homoseksuell?» er det sterkeste argumentet for å endre teologien. Dagens mennesker ledes ikke av spørsmålet «hva er sant?», men av spørsmålet «hvordan føles det?».

KENT ANDERSEN: Flyktninger, nei takk?

Konservative kirker vokser

Vi kommer til å bli prøvd i årene fremover. Men i møte med liberale kristne, får vi ikke glemme at det er de konservative kirkene som vokser. 

Om vi toner ned korsets nødvendighet, da vil vi også fjerne korsets kraft. For vi tror vel fortsatt på Guds kraft til å frelse, befrie og gjenopprette? Eller har vi sluttet å tro på at mennesker kan bli fri med Guds hjelp? 

Kristus viser ikke en slapp, karakterløs kjærlighet til oss, men en kjærlighet som beseirer døden og synden. Om vi skal være sanne Kristi etterfølgere, da skal vi gi våre liv og elske alle.  Samtidig, skal vi våge å tale sant. Og rope ut den sannheten som setter mennesker fri, virkelig fri. Det er det Norge behøver i dag. 

kommentarer


Recommended Posts