– La oss være svaret Disippel
Immigranter ber mer enn pinsevenner, mener Niklas Piensoho. De vet bare ikke hvilken Gud de ber til.

 

– Min far var et «krigsbarn». Krigsårene var en ekstrem situasjon der Sverige gjorde plass til mange barn som måtte flykte fra Finland, og han kom som treåring til et nytt land.

Det fortalte pastor i Filadelfiakyrkan i Stockholm, Niklas Piensoho, til deltakerne på Led 17 fredag ettermiddag.

Tar med seg identiteten

Den svenske pastoren snakket om temaet «Hvordan gjøre Jesus synlig i det nye Norge?», og sammenlignet situasjonen under krigen med utfordringene som verden står overfor i dag med flyktningkrisen i Syria spesielt i fokus. Piensohos far kom fra en brokete familie, med en far som ofte drakk seg full på vodka, og redningen ble på mange måter den 70 år gamle kristne damen som tok seg av Niklas’ far mens han bodde i Sverige som krigsbarn.

ARNE SKAGEN: «Jesus startet med småprat»

– Når man hører hans historie, tenker man at dette kunne gått skikkelig ille. Han var jo fra Norden, et broderfolk, men det spiller ingen rolle. Ikke når man har gått gjennom så mange traumer, sa Piensoho til pinselederne på konferansen.

– Min far var et barn av krigen. Den identiteten tar man med seg inn i familien, og den holder seg gjennom generasjoner. Men et sted på veien ble han et Guds barn. Og det tok over alle mulige identiteter.

Traumatiseres

Filadelfia-pastoren ba norske pinsevenner om å ha farens historie i bakhodet når de møter krigsflyktninger i vårt samfunn i dag.

Jeg gjetter at 95 prosent av alle nordmenn har bedt.

Niklas Piensoho - pastor i Filadelfiakyrkan, Stockholm

– Når vi møter mennesker fra andre kulturer i dag, er mange født i andre omstendigheter. Barn er født inn i situasjoner som traumatiserer dem, som gir dem en bagasje de tar med seg. Vold er en del av hverdagen. Mistenksomhet overfor makthavere er naturlig. Men uansett hvilke omstendigheter du er født under, innbyr Gud deg til en ny identitet, påpekte han.

En ukjent Gud

Videre delte han sine tanker om Paulus sin Areopagos-tale, som beskrives i Apostlenes gjerninger 17,22-31. I denne talen forteller Paulus, som kjent, at han hadde funnet et alter med innskriften «For en ukjent Gud».

– Det finnes så mange mennesker som har en felles oppfatning med oss, tolker Piensoho talen inn i vår egen kontekst.

LED 17: Les Sigmund Kristoffersens åpningstale

– Det er lett å si at vi har en felles forståelse, men det betyr ikke at disse menneskene er kristne eller tror på den samme Gud som vi gjør. Det er syndens absolutt mest tragiske konsekvens. Mennesker kjenner ikke Gud. Han er ukjent.

– Gud hører hvert menneskesukk

Han dro også fram Kornelius, den første hedningen som ble kristen, som det fortelles om i Apostlenes gjerninger 10.

– Kornelius var heller ikke frelst, hevdet Piensoho.

– Hvilken Gud ba han til? Jesus var helt ukjent for ham. Likevel sier Gud at han har hørt hans bønner. Jeg vil påstå at dette er historien til så mange mennesker. Jeg gjetter at 95 prosent av alle nordmenn har bedt. Og vi representerer den Guden de ber til. Han har hørt deres bønner.

Piensoho minnet forsamlingen på at mange immigranter i Norge ber til en Gud de ikke kjenner hver eneste dag.

– I sin fortvilelse ber de til en Gud de ikke vet hvem er. Mange immigranter ber mer enn den vanlige pinsevennen. Og Gud hører hvert eneste menneskesukk. Spørsmålet er hvem som er svaret på ropet som stiger opp fra så mange fortvilede menneskers hjerter, sa han.

– Jeg har bare én eneste tanke: La meg få være det svaret.

kommentarer