«Jeg har dessverre sett det skje, både på nært hold og på avstand.» Hovedsak
KOMMENTAR: Usikre leder produserer frukt, men den er sjelden god.

 

FORFATTER: Cathrine N. Fuglestad, rektor ved Intro Academy.

Jeg føler meg utrolig privilegert som får jobbe med unge mennesker på daglig basis. Jeg får være en del av deres hverdag og får innsyn i en verden av drømmer, lengsler, forvirring, håp, ned- og oppturer. Og selv om den unge generasjonen helt klart har noen utfordringer, vil jeg si at de i det store og hele kjennetegnes av å være talentfulle, trofaste og overgitte.

Min jobb består mye i å legge til rette for tro og bibellære, men også målrettet og bevisst ledertrening. Disse ungdommene skal ut i livet for først og fremst å lede seg selv, men også lede andre gjennom familie, frivillighet og arbeid. Og kanskje er det nettopp disse som skal lede de største kirkene vi noen gang har sett i dette landet?

Av og til tenker jeg på hvordan det vil gå med dem i dette kirkelandskapet.

Jeg har vært med noen år, og har sett at altfor mange av de som nå skulle vært hovedledere, bare har forsvunnet ut. De har kanskje ikke forlatt troen, men de er heller ikke der de burde vært i forhold til det som hadde vært en naturlig progresjon i tjeneste og ansvar.

Så hvorfor er de borte?

Det er helt klart et ganske sammensatt svar på dette, men jeg har lyst til å bringe inn et perspektiv som jeg tror er høyst relevant, nemlig
usikre ledere.

Usikkerhet kan også bli en venn.

Usikkerhet

Like sikkert som livet selv, er usikkerhet.

Uansett hvilket nivå man leder på, vil man på et eller annet tidspunkt kjenne på usikkerhet.

Og ofte kan det være ganske så tett mellom disse «tidspunktene».

Jeg tror de største utfordringene kommer når denne usikkerheten springer ut fra en lav selvfølelse og rokker ved opplevelsen av verdi og tilstrekkelighet. Det vil helt klart påvirke måten en utøver lederskap på.
Seniorpastor Brian Houston i Hillsong Church skriver følgende

«Insecure leaders try to lead by control. Confident leaders inspire & release» (usikre ledere prøver å lede gjennom kontroll. Trygge ledere inspirerer og frigjør).

Bekreftelse

Usikre ledere vil ha vanskeligheter med å la andre lede. De kan være gode på å delegere oppgaver og sette folk i sving, men gir ikke mandat eller muligheter for andre til å lede på et høyere nivå. Tenk hvis de skulle gjøre det bedre enn dem selv? At de preker bedre? Får til mer? Og i verste fall blir bedre likt?

Usikre ledere har også ofte problemer med å løfte andre, men er selv ekstremt avhengig av feedback. I beste fall kan de framstå som unnlatende og fraværende, i verste fall som manipulerende og nedlatende.

Og det er helt klart at hvis man gjennom mange år er under et slikt lederskap, så vil man til slutt kunne miste motet. Uten å kanskje helt forstå hvorfor.

Jeg har hørt det sagt i forkynnelse at «din mulighet vil komme, når tiden er inne». Da har jeg lyst å legge til; «hvis du har en trygg leder, vel å merke».

For i realiteten kan usikre og kontrollerende ledere føre til stagnasjon og tilbakegang for Guds rike.

Jeg har dessverre sett det skje, både på nært hold og på avstand.

Målet er ikke å bli ledere som er fri for usikkerhet.

En venn

Men usikkerhet kan også bli en venn.

I Salmene leser vi om hvordan David i sin rolle som konge søker Gud for visdom, for styrke og for rettledning om veien videre. Usikkerheten drar ham nærmere Gud og hans råd.

Og kanskje er ordene Paulus skriver til Timoteus et gjensvar på en usikkerhet som Timoteus hadde satt ord på: «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.»

For usikkerhet som blir satt ord på kan åpne for en mulighet for andre til å tale tro, håp og sannhet inn i situasjonen.

Usikkerhet kan føre til en erkjennelse av at jeg ikke kan gjøre dette alene eller at det handler til syvende og sist ikke om meg selv, men om Guds rike. Det er kraft i erkjennelse.

Trygghet i kristus

Målet er ikke å bli ledere som er fri for usikkerhet, for de finnes ikke. Men målet er å bli såpass trygg som leder at man har mot til å slippe neste generasjon til, med et ønske om at de skal bli bedre og nå lenger enn en selv.

Og vi som har verdens viktigste og største oppdrag, har også det største privilegium. Vår trygghet er til syvende og sist i Jesus Kristus. Vår urokkelige klippe.

 

kommentarer