Tallknuseren Samtalen
Ola Honningdal Grytten (52) har gått grundig lei intolerant toleranse.

 

Tekst: William Fuglset
Foto: Thomas Leikvoll

– Jeg leste at Filadelfiakirken ønsket 40 nye personer velkommen hver uke. Det er over 2.000 i året, det. Hvor blir alle sammen av?

Ola Honningdal Grytten setter opp et litt spørrende glis, mens fotografen knipser en serie med bilder. Det er ikke vondt ment, understreker han, han synes bare det er morsomt å se hvordan tallene vi opererer med raskt kan bli nokså vage og overdrevne.

– Sto det virkelig det? 40 frelst i uka i Filadelfiakirken?

– Det sto i alle fall det i et intervju i Dagen. Nei, ikke frelst, men at de ønsket 40 nye velkommen hver uke. Det blir over 2.000 i året.

– Man skal være forsiktig med å snakke om tall når økonomen leser, skjønner jeg.

– Jo, men det er jo bare å ta 50 ganger 40, det. Det er ikke verre enn det.

Nysgjerrig tallknuser

Når vi først møter ham, sitter han i kantina på NLA Høgskolen Staffeldtsgate i Oslo sentrum og tygger innbitt på en halvtørr bagett. Han har undervist i økonomi for studentene der, og tidligere på dagen har han holdt frokostseminar på oppdrag fra Tankesmien Skaperkraft, om liberalismens kristne røtter. Og han virker som rett mann til å gjøre det.

Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), og professor II ved Hauge School of Management (NLA). I tillegg har han vært spesialrådgiver for Norges Bank i ti år.

Når det kommer til penger og tall, vet han hva han snakker om.

– Hvorfor denne fasinasjonen for økonomi?

– Jeg vet ikke om det er så mye mer spennende enn andre ting, svarer Grytten, når bagetten endelig er slukt unna. Han har allerede gitt en advarsel om at han har snakket mye i dag. Han kunne egentlig trenge en liten pause fra all pratingen.

Mennesket fikk lov til å velge mellom godt og ondt. Det står i 1. Mosebok.

Ola Honningdal Grytten - økonom

– Du må vel være spesielt interessert for å bli økonom, vel?

– Jo, det må du. Du må være interessert. Det er jeg, og det har jeg alltid vært. Jeg har alltid vært nysgjerrig og vitebegjærlig. Så jeg tok utdannelsen. Men jeg tror ikke det nødvendigvis måtte blitt økonomi. Det var bare dét det ble.

Respekt for kristne

Det flommer ikke akkurat over av kristne i det akademiske miljøet i landet vårt. Ola Honningdal Grytten er en mye benyttet kilde når kristelige aviser og blader skriver om finanssaker. Utenom ham er det lite kristenhet å finne. Eller?

– Det er flere enn man tror, sier imidlertid Grytten selv.

– Det vil si; jeg kjenner jo en god del flere enn mange andre, siden dette er mitt miljø, så det blir tydelig for meg. Og det er klart, om du tenker medisin og alt som har med helse og omsorg å gjøre, så er det nok flere kristne der. Det er typisk kristent å ta omsorgsutdannelse. Men jeg har en god del trossøsken blant mine økonomvenner.

– Hender det at dere treffes som kristne?

– Ikke særlig organisert, det gjør vi ikke. Men jeg treffer noen hver dag.

Enda mer overraskende er det kanskje at kristendommen står sterkt blant økonomer flest, også de som ikke tror.

– Veldig mange kjenner til den nære koblingen mellom protestantisk etikk og entreprenørskap. Mange har respekt for tro. Det finnes så mange store, jødiske økonomer, og det er også ting som økonomer har respekt for, sier Grytten.

– Det hadde jeg ikke trodd.

– Nei. I mange akademiske miljøer er det nesten politisk og faglig ukorrekt å være kristen. Men ikke i det økonomiske miljøet.

Respekt for egne valg

Det er når vi snakker om det politisk korrekte, at Grytten virkelig mykner opp. Fra å sitte litt bakoverlent, bøyer han seg nå framover.

– På frokostseminaret tidligere i dag sa du at du definerer deg selv som en liberalist. Det er ganske utypisk kristent i Norge?

– Det er fordi man ikke vet hva liberalisme er. Liberalismen var født i et kristent, puritansk miljø. Og hadde man visst hva liberalisme egentlig er, ville man i kristne sammenhenger omfavnet det mye mer, mener han, og fortsetter:

– Alle disse politikerne våre som kaller seg liberale, som egentlig ikke er det, burde kanskje slutte å bruke uttrykket så ofte som de gjør.

– Dette engasjerer deg?

– Ja.

Han famler etter ordene.

– Jeg blir nesten irritert. Men det er ikke så mye å gjøre med det.

– Hvordan har dette uttrykket blitt tolket så feil?

– Det kommer av at folk etter hvert har snudd begrepet liberalisme fullstendig på hodet. Man sier at man er liberal og liberalistisk, og bruker det som en unnskyldning for å være intolerant og totalitær. Det er selvfølgelig sunt at en del kristne reagerer og ikke vil ha sånne holdninger. Men da ender det med at man tar avstand fra et begrep som opprinnelig egentlig sto for mange kristne verdier.

Det irriterer meg at den dumskapen får blomstre og nesten stå uimotsagt.

Ola Honningdal Grytten - økonom

For liberalismen, i sin opprinnelige form, var en protest mot forskjellsbehandling og ulikhet, hevder Grytten. Senere har økonomisk liberalisme mistet sin kristne grunnmur, og man står igjen med en vulgærliberalisme der i hovedsak profittmaksimering står igjen.

– Liberalisme handler om at folk skal få gjøre sine egne valg. Få lov til det, og ha frihet til det. Tro og tenke det man vil.

– Du kalte Gud for en ekstremliberalist på seminaret?

– Ja, det kan man nesten si, på et punkt. Fordi folk får lov til å ta de valgene man vil, selv om valgene er feil i Guds øyne. På en annen side er Gud mye eldre enn liberalismen. Så vi får vel heller si at liberalismen har hentet inspirasjon fra Bibelen og kristen tro.

– Det er vel nok av eksempler på at folk blir straffet av Gud i Bibelen, fordi de tar feil valg?

– Jo, men de får likevel lov å gjøre det. Du får lov å si nei til evig liv også. Men det betyr ikke at jeg mener at Gud er for økonomisk liberalisme og imot sosialisme, det er ikke det jeg vil ha fram. Men at han setter menneskers valg så høyt og suverent. Mennesket fikk lov til å velge mellom godt og ondt. Det står i 1. Mosebok. Det er en form for liberalisme. Men vi skal huske på at også Marx var påvirket av Bibelen.

– Men Marx var vel ikke kristen?

– Det er et godt spørsmål, det. Noen mener at han var det.

Idioti som blomstrer

Synspunktene hans er ikke det man oftest får høre i verken kristenheten eller i det politiske landskapet i Norge i dag. Det irriterer Grytten.

– Det er ikke alt som er lov å mene. De «liberale» og «tolerante» har bestemt at det ikke er alt som er lov å mene. Det er det som er mitt poeng: Er du liberal og tolerant, så kan du ikke gå rundt og være menings-politi. Det er en forferdelig selvmotsigelse.

– Plager det deg?

– Det irriterer meg, når jeg ser folk har sånne holdninger. «Vi er tolerante, derfor får du ikke lov til å mene det og det.» Det irriterer meg at det er sånn, og det irriterer meg at den dumskapen får blomstre og nesten stå uimotsagt.

  • I portrettet sier Ola Honningdal Grytten at han frykter et totalitært samfunn. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer


Recommended Posts