«Fortid er fortid. Framtid er håp.» Reportasjen
Linn og Toms frelse fikk konsekvenser for mange. Så kom smellen.

 

Hjemme hos Linn og Tom råder sorgen og sjokket. Det er november 2002, en onsdag, og de to sitter i sofaen og snakker sammen. To dager tidligere har Linns far omkommet i en arbeidsulykke. Dagen før dødsfallet tok Linn for første gang med faren ut for å spise med ham, på farsdagen.

Nå er han revet vekk fra henne.

Folk har kommet inn og ut av leiligheten deres. Telefoner har kommet, blomster er blitt sendt. Det har vært slitsomt. Først nå får Linn og Tom snakket sammen.

«Linn, jeg er ganske sikker på at faren din er hos Jesus,» sier Tom.

Linn stirrer sjokkert på ham. Hva er det samboeren sier? Samboeren – som hele sitt liv har vært imot religion generelt og kristendom spesielt, og som tidligere stolt har proklamert at hans største opplevelse var å påføre en kristen jente så mye tvil at hun tok til tårene – sier han at faren hennes er hos Jesus?

Det henger ikke på greip, og hun ber ham forklare.

Jeg har aldri vært så mye over slipesteinen som i disse årene.

Forholdet skrantet

Det føles som om det er midt på sommeren når den varme sola skinner gjennom stuevinduet deres, snart 14 år senere, men det er altså høstsola som ruver på himmelen. Vi sitter ved spisebordet og går gjennom begivenhetenes gang med en over gjennomsnittet god kaffe i hånda.

Linn og Tom Sigurdsen har delt historien sin flere ganger, både til andre kristne aviser og til bladet «Livsglede» som ble produsert av Korsets Seiers redaksjon. Vi diskuterer når det kan ha vært, og kommer fram til at det må være omtrent ti år siden. Lang nok tid til at historien kan fortelles igjen.

Om hvordan Linn som 17-åring var i et belastet miljø da hun møtte åtte år eldre Tom, og om hvordan de til slutt brøt med miljøet fordi de innså hvor dårlig det var for dem. De legger ikke skjul på noe, selv om den midterste av tre døtre – Julie på 12 – er hjemme, og snart setter seg sammen med oss ved spisebordet og lytter.

– Hvor i fortellingen er vi nå? spør hun, og det kan anes at hun har hørt den før.

– Lenge før du var født, svarer moren.

– Ja, storesøsteren din ligger i magen til mamma. Bare heng med, følger faren opp.

18 år gammel ble Linn gravid. Men forholdet deres var i ferd med å skrante. Stemningen hjemme hos samboerparet var elendig, og den ble ikke bedre av at eldstedatteren Victoria kom til verden. Det gikk til det steget at Linn tok datteren med på toget til en venninne i Tønsberg.

«Du trenger ikke å ringe hvis du ikke har noe fornuftig å si,» var beskjeden Tom fikk.

Det Linn ikke visste, var at venninnen i Tønsberg hadde fått seg en kristen kjæreste. «Lollo» kalte de ham, og han ble kjent med Tom. Det var gjennom Lollo at Tom fikk høre om Jesus, og det gjorde ham illsint. Han hatet både Jesus og kristne. Men etter at Lollo og en annen kristen kompis hadde snakket om Jesus en hel kveld, til Toms enorme forargelse, klarte han ikke å stoppe å tenke på ham. Til slutt ga han opp. Midt på natta, hjemme hos seg selv, ba han sin første bønn til Gud: «Jeg gidder ikke å slåss med deg. Du får bare ta styringen.»
Han rakk ikke å fortelle Linn om valget før faren hennes døde to dager senere, den fatale novembermandagen i 2002.

Veldig mye er vondt. Men det er ekte.

Ba frelsesbønn to ganger

Linn ble etter hvert tvunget til å ta stilling til Toms valg, og begynte å lese noen kristne bøker.

– Og jeg sniktittet litt på kristen-tv, legger hun leende til.

Vendepunktet kom da …

  • Les hele artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer