Bytte menighet Nærbildet
Hvor høy bør terskelen være?

 

SPØRSMÅL:

Hei!

Jeg bor i en middels stor by, med tre, fire forskjellige frimenigheter med en viss størrelse.

Over tid har jeg mistrivdes i den menigheten jeg går i nå. Det handler om forkynnelse, møteform og rett og slett sosiale preferanser. I flere år har jeg hatt lyst til å bytte menighet. Det er jo ikke så dramatisk, tenker jeg.

Men fordi jeg er redd for hva alle andre vil tenke, blir jeg sittende der jeg er uten å trives.

Er det å bytte menighet egentlig så alvorlig? Hva tenker dere?

Jøran

Over tid har jeg mistrivdes i den menigheten jeg går i nå.

SVAR:

Landrø

FORFATTER: Marit Landrø, erfaren terapeut og forkynner i Pinsebevegelsen.

Kjære Jøran

Det høres ut som om du har strevd over lang tid med å finne deg til rette i menigheten du går i. Det handler altså ikke om en plutselig innskytelse du har fått akkurat nå, men en langvarig mistrivsel.

Skal jeg dømme etter det du sjøl sier, er det verken på grunn av lojalitet mot egen forsamling eller teologisk overbevisning at du fortsatt går i menigheten. Du sier at du er der rett og slett fordi du er «redd for hva alle andre vil tenke». Derfor blir du sittende der, sier du. Hvis denne begrunnelsen er sann – og det har jeg ingen grunn til å tvile på, så lever du jo egentlig i ditt eget fengsel, fanget av frykt. Et fengsel som du trenger å komme deg ut av.

Er det å bytte menighet egentlig så alvorlig?

Det gis ikke ett svar som er rett for alle, på en slik situasjon. Og jeg sier heller ikke hva du skal gjøre. Men jeg er opptatt av at du skal komme deg ut av den menneskefrykten du er fanget av. Og derfor vil jeg si: Det er ingen forbrytelse å velge å gå i en annen menighet hvor du forhåpentligvis kan trives bedre.

I første omgang  behøver du jo verken å melde deg ut eller melde deg inn, men bare «ta fri» fra egen menighet og besøke en eller flere av disse andre du nevner. Du skal heller ikke være nødt til å begrunne hvorfor du gjør denne endringen. Du er en voksen mann som har full rett til å gjøre egne valg. Og akkurat nå er det rett for deg med litt distanse til egen menighet. Til folk som står deg nær, kan det kanskje være greit å si at du over lang tid har strevd med å finne deg til rette.

Spørsmålet ditt er kort og godt: «Er det å bytte menighet egentlig så alvorlig?»

Jesus vil at du skal være innenfrastyrt.

Til det vil jeg svare at det kommer an på hva du bytter til. Hadde det vært Jehovas Vitner eller Mormonerne du vurderte, ville jeg nok sagt at det var alvorlig, fordi vi ikke anerkjenner noen av disse som evangeliske kristne. Men evangeliske frimenigheter som tror og lærer rett om Jesus og det kristne livet, regner vi så absolutt som medkristne i det samme Guds rike som du og jeg tilhører, og jeg ser det ikke som noen tragedie om du velger å finne din plass i en av disse våre søsterkirker. Tvert imot kan det bety en ny giv for deg, sikkert også en gjensidig berikelse for både deg og de du kommer til. Samtidig vet vi jo at det tar tid å bygge relasjoner, og likedan er du sikkert fullstendig klar over at heller ikke disse andre menighetene er fullkomne.

Jeg anbefaler at du bruker god tid på denne prosessen. Så kan du etter hvert, kanskje om et år eller to, vurdere situasjonen på nytt og se om du skal melde overgang til ny menighet.

Uansett hva du velger å gjøre, stå rakrygget, og vær frimodig i ditt valg. Jesus vil at du skal være innenfrastyrt, og ikke utenfrastyrt, slik du er nå.

Lykke til!

 

kommentarer