Kristnes svik Disippel
Vi frykter islam mer enn vi er opptatt av å gi muslimer evangeliet.

 

Andersen-KentNETT

FORFATTER: Kent Andersen

Vi er bare noen få som arbeider her i de muslimske bydelene. Det fins mange menigheter i Brüssel, og jeg kjenner de fleste av dem. Men ingen ønsker å satse der behovet er størst. Det er tragisk, for det er jo her vår bys framtid blir formet. Gjør vi ikke noe for å nå ut med evangeliet til disse, da må vi en dag betale en høy pris for det.

Dette fortalte Stefan Ross meg for litt over et år siden. Det var før terroren i Paris og Brüssel. Det var før Moelenbeek ble en kjent bydel i hele Europa, for det var her vinterens terror i Paris ble planlagt.

Samtidig glimrer vi som kristne med vårt fravær.

Tragisk paradoks

Et av de mest tragiske paradoksene i vestlig kristenhet, er mangelen på misjon i disse områdene.

Samtlige vestlige nyhetsmedier har vært fulle av artikler, debatter og reportasjer som handler om Europas mislykkede integreringspolitikk, om volden i bydelene, islamiseringen av ungdommene og den håpløse mangelen på gode integreringsfortellinger.

Samtidig glimrer vi som kristne med vårt fravær. Det er muligens heftigere å bygge menighet for de kule og capuccinodrikkende enn det er å bygge menighet for arabere, persere, somaliere og pakistanere?

KENT ANDERSEN: Den økumeniske spagat.

Europas framtid

Europas framtid defineres nemlig ikke rundt kaffebordene der de unge, velutdannede og trendy sitter. Europas framtid formes i de fattigste bydelene. For det er der barnekullene er størst, og det er der den nye generasjonen europeere vokser opp.

Når vi snakker om Europa om 15–20 år, så er ikke den gjennomsnittlige unge europeer lenger hvit, sekulær og sosialdemokratisk humanist. Han er andre og tredje generasjons tyrker, araber, perser og nordafrikaner, og hans verdensbilde er blitt formet i en miks av islam, moderne kultur og europeiske sekulære verdier.

Saudi-Arabia har satset milliarder på å bygge moskeer.

Saudi-arabiske moskeer

Andre har forstått dette for lenge siden. Saudi-Arabia har satset milliarder på å bygge moskeer i innvandrertette bydeler i Europa.

Det fins i dag en moské som er finansiert av Saudi-Arabia, med en saudi-arabisk godkjent imam, i alle større byer i Europa. Mer enn noen andre har Saudi-Arabia fått lov til å spre sin versjon av islam, som er nesten identisk med Den islamske statens versjon.

Når unge muslimer dreper i Allahs navn, da er dette kilden som har formet deres verdier, verdensbilde og fiendtlige holdning til samfunnet.

KENT ANDERSEN: Flyktninger, nei takk?

Frykt

Jeg kan ikke fortelle om det som skjer i min bydel, for da vil østerrikerne vende seg til de brune nazistiske kreftene igjen. Her i min bydel i Salzburg patruljerer wahabistene og skaper en fryktkultur. Dessverre er det de som fanger opp ungdommene i byen. Jeg er redd for hvordan framtiden kommer til å bli.

Dette fortalte en høyt oppsatt sosialdemokrat til meg på en integrasjonskonferanse i Østerrike. Året var 2005, lenge før dagens terrornivå. Men frustrasjonen og frykten for konsekvensen av islamiseringen lyste i hennes øyne. Hun var allerede desillusjonert.

Vi burde satse millioner på å bygge menigheter i Europas storbyer.

Løsningen vi alle tror på

Vi lever i en skjebnetid for vårt kontinent.

Men selv om alle vet det, selv om alle leser de samme fortellingene hver dag i avisene, så har ennå ikke polletten ramlet ned hos de fleste kristne. Vi burde satse millioner på å bygge menigheter i Europas storbyer. Vi burde bygge Guds rike i de upopulære bydelene, der de fattigste og minst integrerte bor. Vi burde sende våre beste folk, satset målrettet og tydelig.

For vi sitter jo på løsningen på Europas integrasjonsproblemer.

Løsningen ligger ikke i å enda en gang repetere hvor ille situasjonen er, eller å linke til enda en rasistisk hjemmeside som forteller oss at innvandrere har gjort noe ille. Løsningen ligger i å peke på løsningen som vi alle tror på. En Jesus som også døde for arabere, persere og tyrkere.

Rosarød fortid

Vi opplever i disse dager at kjærligheten blir kald i store deler av samfunnet, og vi opplever at etniske grupper settes opp mot hverandre.

Vi ser altså at Matteus 24 går i oppfyllelse.

Da gjelder det for oss som tror å ikke la oss bli fanget av frykt for det ukjente, eller ende i en nasjonalistisk selvmedlidenhet, eller en lengsel tilbake til en rosarød fortid da Norge var et homogent samfunn, med én farge på huden, én tv-kanal og én måte å leve på.

I stedet bør vi løfte blikket og se at også disse har Jesus dødd for, og vi er de som Gud kaller til å nå dem med hans kjærlighet.

 

kommentarer