Hillsong-film ga kristenmusiker nytt håp Kultur
Seth Hurd sluttet etter å ha sett eksempler på rusk i den amerikanske lovsangsbransjen.

Tekst: William Fuglset
Hovedbilde: Skjermdump/«Hillsong: Let Hope Rise»

– «Hillsong: Let Hope Rise» får til noe som jeg trodde var umulig. På to timer forandret den meg fra en avventende skeptiker til å bli en lidenskapelig tilhenger av kristen musikk.

Det sier Seth Hurd i amerikanske Relevant Magazine. Hurd har bakgrunn i den kristne musikkindustrien i USA, og forteller at han mistet troen på hjertet bak musikken etter flere år i bransjen. Det han deler fra sin erfaring i bransjen, er rystende lesning for lovsyngende kristne.

Men etter å ha sett den lenge lovede dokumentarfilmen om Hillsong United, lovsangsbandet til den australske megakirken med samme navn, fikk han tilbake litt av troen på at moderne lovsang kan være med å forandre liv.

Filmen hadde premiere i USA i forrige uke, og følger lovsangsbandet både i det daglige livet i Australia og på turneer over hele verden – som i slummen på Filippinene og overfylte stadioner i Los Angeles. Man regner med at Hillsong Uniteds sanger synges av 50 millioner kristne hver uke, i menigheter over hele verden.

Og historien bak bandet rører altså Hurd, som har sett mye grums i lovsangsbransjen.

– Ikke-troende lovsangsledere

– Årsaken til at jeg har hatt lite til overs for den moderne lovsangsbevegelsen er ikke uten grunn, sier han i artikkelen hos Relevant Magazine.

Som 19-åring ble Hurd ansatt i en av de største kristelige radiostasjonene i USA, noe som betydde at han kom tett på artister, låtskrivere og produsenter i den kristne musikkbransjen i landet.

En venn av meg var gift med en av disse prominente lovsangslederne, som da han ba om skilsmisse innrømte både at han var utro hver eneste natt på turne og at han ikke trodde på Gud.

Seth Hurd - Tidligere arbeider i den kristne musikkbransjen

– Det jeg fant der, er sannsynligvis svært likt det du vil finne i benkeradene i hvilken som helst kirke i USA en søndag formiddag: Sterkt troende, mennesker som kjemper med troen, og rett fram ikke-troende med en helt annen grunn til å være en del av bevegelsen, sier Hurd.

– For hver artist som TobyMac, Switchfoot, Matt Maher og NEEDTOBREATHE, som får meg til å ønske å bli en bedre kristen, møtte jeg en håndfull artister som enten var med for berømmelsen og oppmerksomhetens skyld, eller som rett og slett var produkter skapt i et plateselskaps styrerom.

– Var utro hver eneste natt på turne

En av artistene fortalte Hurd oppriktig at han hadde blitt signert av plateselskapet fordi en suksessfull låtskriver hadde nok sanger, og trengte en sanger som kunne «selge plater til jenter på ungdomsskolen».

– I tillegg til den billige produksjonen fantes det narkotikamisbruk, «one-night stands», lysskye økonomiske avtaler og egoisme som gikk amok gjennom artister som entret scenen, skrudde på en knapp, «priset Herren» og leverte heftige taler mellom sangene som fikk tenåringsmødrene til å kjøpe platene deres slik at ungene kunne ha «positive rollemodeller», sier Hurd, og fortsetter:

– En venn av meg var gift med en av disse prominente lovsangslederne, som da han ba om skilsmisse innrømte både at han var utro hver eneste natt på turne og at han ikke trodde på Gud.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

 

Ingen lovsang – ingen hit

Kort tid etter at Hurd forlot bransjen i 2012, fortalte indieartisten Derek Webb hvordan plateselskapene henvendte seg til countrylåtskrivere i Nashville for å be dem skrive «lovsangshits» – fordi kristne radiostasjoner ønsket seg det.

«Sist jeg sjekket blir du ikke spilt på radio hvis ikke du har en lovsangslåt. Uansett hvor talentfull du er eller hva kallet ditt er,» sa Webb til Hurd.

«Så disse bandene som ikke har noe med lovsangsmusikk å gjøre, fordi det er ikke det de er kalt til eller holder på med, gjør det likevel, fordi de trenger en hit.»

Til slutt hadde Seth Hurd fått nok.

Disse bandene som ikke har noe med lovsangsmusikk å gjøre, fordi det er ikke det de er kalt til eller holder på med, gjør det likevel, fordi de trenger en hit.

Derek Webb - Indieartist

– Det kom til et punkt da jeg løftet hendene og forkastet all moderne lovsang. Jeg ble mistenksom overfor alle som levde av å skrive lovsang. Jeg mumlet meg gjennom radiointervjuer med Chris Tomlin og Hillsong United-frontmann Joel Houston, og forhåndsdømte motivene deres urettmessig allerede før de hadde kommet inn i studioet mitt, sier han.

– Jeg trodde alt var et spill i den allmektige dollarens navn, og jeg tilbrakte år i stille anger og skam over at jeg hadde gitt 20-årene mine til en musikksjanger der jeg ikke lenger trodde på eller stolte på motivene. På gudstjenestene hang jeg ofte i lobbyen mens bandet veltet ut disse moderne lovsangene, fordi jeg var overbevist om at de var stort sett var skrevet for å fylle kaffekoppen til sjefene for de store plateselskapene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hillsong United

50 MILLIONER: Låtene til Hillsong United synges av 50 millioner kristne hver eneste uke. Foto: Wikimedia Commons.

Lovsang midt i kinosalen

Men forrige uke så han altså «Hillsong: Let Hope Rise». Og fikk tilbake håpet.

– Kan det være bare nok et propagandaverktøy for å akselerere karrieren til et band som har solgt mer enn 17 millioner plater? I teorien kan det ikke utelukkes. Men med John Michael Warren bak kameraet, mannen som sto bak Jay Z-dokumentaren «Fade to Black» og Netflix-serien «Fearless», virker det nesten umulig. Store Hollywood-regissører tar ikke fatt på prosjekter for å dekke over syndene til lovsangsledere, mener Hurd.

Store Hollywood-regissører tar ikke fatt på prosjekter for å dekke over syndene til lovsangsledere.

Seth Hurd - Tidligere arbeider i den kristne musikkbransjen

Dokumentaren følger medlemmene i lovsangsbandet mens de opplever både høydepunkter og nedturer, som når en av dem får beskjeden om at sønnen hans vil bli født med en alvorlig hjertefeil.

– Hvis du lurer på om filmen kan overbevise et skeptisk hjerte, fant jeg meg selv sittende midt i en kinosal med hånda løftet mot himmelen mens megahiten «Oceans» ble spilt i filmen – på tross av bitterheten jeg har båret på i årevis, sier Hurd.

Overbevist skeptiker

– Warren utfører sin rolle som regissør godt, gjennom å vise både energien på arenakonsertene deres og vanskelighetene som turnelivet skaper for familiene deres. Hjertet i filmen ligger i hvert enkelt bandmedlems forsøk på å holde fast på ydmykheten, samtidig som de spiller foran tusenvis av fans med en dedikasjon til Hillsong-merkevaren som matcher fansen til Drake eller Lil Wayne.

Og skeptikeren ble altså overbevist.

– Jeg gikk ut av den mørke kinosalen med en tro på at uansett hva som skitner til den moderne lovsangsbransjen, så utfører denne gjengen med australiere et guddommelig oppdrag om å levere håp til en mørk og lite hyggelig verden, sier han.

kommentarer