«Jeg var konfliktsky» Reportasjen
Salt-pastor Øystein Gjerme måtte lære tydelighet som ikke kan misforstås.

 

På kontoret til Salt, Bergenskirken er det folksomt. Stort sett unge folk beveger seg hastig hit og dit mens de prater engasjerende høyt til hverandre. Siste forberedelse gjøres nemlig til årets Salt-konferanse. At hovedtaler Andreas Nielsen fra Hillsong, Stockholm har blitt syk, hjelper lite i så måte.

Mens andre ledere kan endre litt kurs underveis, har Gjerme holdt samme kurs siden han tok teologisk utdannelse i USA. Der fødtes en visjon.

– Det har vært viktig for meg å holde kursen når man leder mennesker. Det jeg så for meg i studenttiden er blitt virkelighet i dag. Jeg har blitt påvirket, men opplever det bare som en forsterkning som bekreftet retningen. Bygg en stor menighet, plant nye. Frigjør tjenestegaver som skaper en bevegelse som får opp nye ledere, pastorer og menighetsplantere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

salt2-nett

TEMPO: På kontoret til Salt legges siste hånd på verket i forbedelsene til årets konfernanse.

Uredd kraft

På vei ned en trapp og bort til et samlingsrom begynner Gjerme å fortelle mer utfyllende om tjenestens spede begynnelse.

– I ettertid har jeg gått noen runder på om jeg egentlig burde ha plantet med en gang, innleder han.

Han valgte å si ja til å bli ungdomspastor i Tabernaklet. Hele veien var han imidlertid tydelig på at han ønsket å plante en egen menighet.

I 2003, 29 år gammel, begynte han å plante menighet. Da ga han fra seg et ungdomsarbeid som hadde vokst til 350 ungdommer.

Et år senere var menigheten formelt etablert.

– Skal man være gründer, må man begynne i den alderen. Da har man en uredd kraft.

Underlig nok, kanskje, startet fellesskapet litt utenfor sentrum.

– Egentlig var nok ikke det så lurt. Det hemmet nok veksten. Men det var veldig viktig for å respektere Tabernaklet. Jeg var tydelig på at jeg ikke ønsket å dra med meg folk fra Tabernaklet til Bergenskirken, og oppfordret folk til å bli værende. Siktemålet var misjonalt. Vi ville fylle kirkerommet med dem som ikke trodde fra før.

Han så, inkluderte og utfordret meg, noe som har betydd mye rent personlig.

Christian Torbjørnsen - lokalpastor om hovedpastor Øystein Gjerme

Økende vekst

Ganske raskt hadde Bergenskirken 100 personer ukentlig. Men veksten uteble lenge. I 2010 hadde kirken bare vokst til 150 ukentlig besøkende. Så tok det av, med mellom 600 og 700 jevnlig ukentlig besøkende i 2015. Nå nærmer det seg 1.000 mennesker, om man regner hele Salt, altså ikke bare Bergenskirken.

– I perioden da veksten begynte, hadde vi plantet ny menighet for studenter internt i Bergenskirken og sendt folk til Nordhordland. Da går det sånn.

Gjerme viser med hånden en buet vekst hvor veksten starter sent, men tar av etter hvert.

– Også har vi unngått store konflikter og skandaler. Det er jeg takknemlig for.

Artikkelen fortsetter under bildet.

saltnett

FEIRET VEKST: Menigheten Salt startet opp i 2004, men det var først i 2010 at kirken virkelig begynte å vokse. På få år har kirken vokst fra snaut 200 til nærmere 1000 mennesker.

Åndskrefter

Ledere for store flokker med kristne vitner ofte om sterke åndskamper. Det har Gjerme respekt for.

– Man må omgi seg med gode folk, ha et ydmykt forhold til ansvaret og sikre at det går bra. Det er klart, vi skal ikke se langt ut før vi ser historier hvor det går galt.

– Har du opplevd at åndskrefter vil deg vondt?

– Jeg er litt var på hva man sier til leserne. Jeg vil ikke virke som noe offer. Men man bærer en vertikal byrde som kan tynge. I perioder kan jeg kjenne vekten av den. Men det er ingen trist byrde, men det virker skjerpende. Også har vi en fantastisk ressurs i Guds fred som gir ro midt i alt som skjer, sier Gjerme, og føyer til at prester faktisk er blant de yrkesgruppene som lever lengst.

Sjefsrollens byrde

Gjerme er som nevnt nøye med hvilke folk han samler rundt seg. Derfor må han også være kritisk til sine medarbeidere. I noen tilfeller har han vært nødt til å være tøff, til og med la folk gå. KS kjenner til et par historier, det samme gjør naturligvis Gjerme.

– Jeg kan svare på det, for sånn må alle sjefer være, svarer han, før han tar en liten kunstpause.

Kanskje for å veie sine ord.

– Lederrollen tvinger et menneske inn i endring som til og med kan påvirke personligheten. I utgangspunktet er jeg diplomatisk, faktisk også konfliktsky. Jeg har måttet lære tydelighet med et språk som ikke kan misforstås og som avklarer forventninger.

– Er ikke det ubehagelig?

– Jo…

  • Les hele saken om menigheten Salts plutselige vekst og årets Salt-konferanse. Kjøpe eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

 

kommentarer