Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder
Hva gjør vi med bibelskole-elevene når de kommer tilbake?

 

Tiden etter bibelskolen kan bli en gedigen nedtur om ikke lokale menighetsledere ser potensialet i den gavepakken de har fått i hendene og forstår hvordan de skal forvalte den.

Vi tror ikke at bibelskole er viktig bare for å utruste nye pastorer og forkynnere i heltidstjeneste. Med gudstjenester som ofte har fokus på de som ikke er vant til å gå i kirken, er det naturlig at mange bevisste troende ønsker å sette av et år rett og slett for å dykke enda dypere inn i Guds ord og grunnfeste sin tro.

Etter bibelskolen fortsetter de utdannelse eller går inn i vanlig arbeidsliv igjen, men kanskje har de blitt mer solide i sitt ståsted og mer bevisste på hvorfor de er plassert der de er, midt i en sekulær hverdag.

Det er verdifullt i seg selv og bidrar absolutt til å bygge den lokale menigheten. Bevisste medlemmer med et grunnfestet trosliv er selve pulsen i et menighetsfellesskap.

Menigheten bør ha en plan for oppfølging unge som vil inn i tjeneste.

Men vi tror at langt flere bibelskole-elever kunne kommet ut i aktiv tjeneste og fått utvikle sitt kall om lokalmenigheten tok mer ansvar for oppfølgingen når elevene vender hjem med stjerner i blikket og ny åpenbaring.

Fordi det å speide etter gaver, talenter og kall, og å fostre nye inn i tjeneste og lederskap, er blant de viktigste oppgavene et lokalt lederskap har, vil vi ta til orde for en mer gjennomtenkt strategi i «utsendermenigheten», fra menighetens unge pakker veska og reiser på bibelskole, til de vender hjem igjen, og veien videre.

En samtale før bibelskoleåret om forventninger og framtidstanker bør være et minimum. Jevnlige telefonsamtaler og oppfølging i løpet av studietiden fra hjemmemenigheten for å holde kontakten og vise at man ikke er glemt, vil også bety mye. Når elevene vender hjem vil en god samtale under fire øyne raskt avklare hva eleven drømmer om videre og hvordan han eller hun ønsker å tjene i forsamlingen.

Lokalmenigheten bør også ha en plan for unge som vil inn i tjeneste, og om hvordan de kan få muligheten til å fostres og modnes til det kallet Gud har lagt ned i den enkelte.

De radikale drømmene om et liv i etterfølgelse av Jesus og aktiv tjeneste byttes sakte

Hva som skjer når disse samtalene ikke finner sted, finnes det dessverre altfor mange eksempler på. Nedturen fra et intenst fostringsår til å gå «arbeidsledig» i menigheten uten at noen ser deg eller signaliserer at det er behov for deg, fører raskt til resignasjon, tilbake i komfortsonen.

De radikale drømmene om et liv i etterfølgelse av Jesus og aktiv tjeneste byttes sakte, men sikkert ut med trygge, forutsigbare rammer, og kallet smuldrer umerkelig bort.

Pinsebevegelsen trenger et stort korps unge og nye ledere, forkynnere og menighetsplantere. Det trengs lovsangsledere, barnepastorer og administrasjonsledere. Guds rike trenger gudhengitte forretningsmenn og politikere. Gud kaller den han vil, dit han vil. La oss ta vare på dem Gud kaller og sørge for å hjelpe dem ut i tjeneste, om det skulle være på Afrikas sletter eller i en grisgrendt bygd i Nord-Norge.

Det viktige er at vi ikke mister gullet fordi vi ikke gjorde nok for å ta vare på det.

 

kommentarer


Recommended Posts