Mer karismatiske enn pinsevenner Reportasjen
Mens Oase-folket vektlegger ånd og karismatikk, bremses nådegavebruken i Pinsebevegelsen.

 

Skrevet av Marit Joys Wigart og Karl Andreas Jahr.

Det myldrer av liv utenfor Kongstenhallen i Fredrikstad denne onsdag formiddagen. Menn og kvinner, gutter og jenter, i alle aldre, står i klynger og prater utenfor hallen. Andre sitter samlet rundt trebordene og spiser lunsj. Noen barn ligger på alle fire foran et telt og bygger lego og i et annet telt sitter en gjeng ungdommer og spiller gitar og synger.

Det er Oases 37. sommerstevne og årets tema er «I Guds nærvær».

Jordheim-Trygve-_NETT

GIR BAKGRUNN: I ukens KS på papir snakker mediemannen i Vårt Land Trygve Jordheim mer om hvor trenden kommer fra.

Som ved Oases oppstart i 1980, er fremdeles bevegelsens visjon å bli fylt av Den Hellige Ånd og at Ånden skal få rom til å betjene den enkelte og fellesskapet, blant annet gjennom nådegavene.

Det er også fokus på helbredelse av syke og sjelesorg. Et eget rom er derfor avsatt til forbønn for syke. Hele 100 veiledere er kurset og forberedt til å betjene mennesker under møtene, og egne sjelesørgere er dessuten tilgjengelige for samtale og forbønn gjennom hele uken.

Stevnet er delt opp i BarneOase, TenOase og VoksenOase, og forkynnere fra ulike land og med forskjellige kirkebakgrunner er invitert til å dele Guds Ord. I tillegg arrangeres det konserter med Hillsong, Marianne Juvik Sæbø og Bjørnar Spydevold.

Et luthersk stevne opplever kanskje ikke den samme frykten.

Helbredet på Oase

Etter å ha ruslet litt rundt i den glade, livlige folkemengden, treffer vi ungjentene Emilie Bakke (16) og Amalie Jonsen (18) fra Sandefjord. De er her for tredje og fjerde gang sammen med familiene sine, og er begeistret for stevnet.

– Jeg har blitt helbredet på Oase, forteller Amalie litt ut i samtalen med KS.

– Åh, fortell!

– Jeg var litt menneskesky før og turte ikke være frimodig og snakke med mennesker i store sammenhenger. Etter forbønn på Oase merket jeg en veldig tydelig forandring. Det har preget livet mitt ganske mye i etterkant.

Åpne lutheranere

For Trygve Jordheim i Vårt Land er Hedmarktoppens invitasjon av katolikken Cantalamessa i fjor og Peter Halldorf i år nok et symptom på en langvarig trend. Den erfarne kirkelivsjournalisten, som i dag er nyhetssjef, er også usikker på om det motsatte kunne ha skjedd: Nemlig at Hedmarktoppen inviterte Supresa Sithole mens Cantalamessa dro på Oase-stevne.

– Jeg forstår at du spør, innleder han.

Pinsesamfunnet Assemblies of God i USA opplever en identitetskrise.

SKRIBENT: Denne uken spanderer vi artikkelen fra spalten Baktanker på KS papir. Den er skrevet av Truls Åkerlund.

UTKANTPINSE: HLT-lærer Truls Åkerlund forklarer i ukens KS på papir hvordan Han forklarer hvordan nyere karismatiske strømninger ofte finner sted i utkanten eller på utsiden av etablerte pinsesamfunn.

Han mener at ulik historikk kan være noe av årsaken. Noe lignende forklarte ungdomspastor i Filadelfia, Drammen, Maria Torgussen, til Korsets Seier for noen måneder siden. Hun forklarte hvordan foreldre bekymret seg for ungdomsmøter som bikket over i det karismatiske.

Mens en del pinsevenner bærer på dårlige opplevelser, tror Jordheim mange lutheranere omfavner karismatikken med en barnlig åpenhet.

– På generelt grunnlag vil jeg tro at et pinsestevne ville gå et par runder ekstra før de inviterer talere som oppfattes ytterliggående. Et luthersk stevne opplever kanskje ikke den samme frykten for å bekrefte gamle fordommer, sier Jordheim.

Identitetskrise

– Sosiologen Margaret Poloma beskriver hvordan pinsesamfunnet Assemblies of God i USA opplever en identitetskrise ved en oppdeling internt, sier Truls Åkerlund, forkynner i Pinsebevegelsen i tillegg til forfatter, teolog og lærer på Høyskolen for Ledelse og Teologi.

  • Har lutheranere og pinsevenner byttet plass. Dette var inneldningen: Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer