Guds vrede og kjærlighet Nærbildet
Mann (22) synes det er vanskelig å se at Gud i nye- og gamletestamentet er samme Gud.

 

SPØRSMÅL:

Kjære KS.

Jeg leser flere artikler på nettet som handler om Guds grusomheter i Bibelen, og spesielt i Det gamle testamentet. Hvis jeg må være ærlig, er jeg enig i at mye av det som står ikke minner mye om den Jesus vi snakker om i menighetene. Jeg forstår konseptet med den nye pakt, og at GT må leses i lys av NT, men samtidig synes jeg det er vanskelig å forstå at Gud er den samme i GT som i dag – sånn som vi hevder at han er.

For meg virker det åpenbart at gudsbildet i Bibelen endres over tid, etter hvert som de ulike tekstene blir skrevet.

Kan Gud virkelig være den samme i går og i dag – ja, til evig tid?

Hilsen mann (22)

For meg virker det åpenbart at gudsbildet i Bibelen endres over tid

SVAR:

aanje-davidnett

FORFATTER: David Aanje, høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi.

Takk for et godt spørsmål!

I år 144 presenterte Markion sin nyvunne teologi i Rom der han i sin frustrasjon over GTs utfordrende gudsbilde hadde klippet og limt til han kun sto igjen med Lukas evangelium og ti Paulusbrev. I våre dager er det nyateistene som roper høyest om GTs «onde gudsbilde», og skildringer av Gud som «moralsk monster» (Dawkins), «sjalu og stolt» (Dennett), «barbarisk» (Harris) og «massakrerende» (Hitchens), er hverdagskost på nettet. Er det en kime av sannhet i disse antakelsene?

Guds hellighet

I GT skildres Gud som en «barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet» (2 Mos 34,6).

Samtidig presenteres også en annen side av Guds karakter; hans hellighet (3 Mos 11,45). At Gud er hellig (kadosh) betyr at hans vesen og væren er adskilt fra all ondskap. Hans kjærlighet til sannheten leder derved også til en rettferdig vrede over uretten. Guds hellighet er ikke mindre framtredende i NT (1 Pet 1,15), men konsekvensene var mer direkte i GT.

I NT utroper Jesus «et nådens år», og Gud forsoner verden med seg selv ved å la sin rettferdige vrede ramme Jesus på korset for hele menneskehetens ondskap.

Hans kjærlighet til sannheten leder også til en rettferdig vrede over uretten.

Guds moral

Om det stemmer at Gud er moralsk god, hvordan kan han både indirekte og direkte ta livet av mennesker?

Hvis min nabo bygger et hus, og jeg river det, er det åpenbart at min oppførsel er moralsk forkastelig. Hvis derimot naboen river huset han selv har bygget, er det ingen som kan anklage ham. Slik er det også i forhold til Gud som skaper. Betyr det at Gud i GT benytter seg av denne rettigheten og tilfeldig tar livet av mennesker? Nei. Gud sier selv at «jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve» (Esek 33,11). Når Gud handler som dommer i GT er hans inngripen alltid rettferdig.

Hva da med problematiske skikker i kulturen som Gud tilsynelatende tillater i GT, som slaveri, sterk patriarkalisme og polygami?

Bibelforskeren William J. Webb uttalte at «snarere enn å bannlyse alle onde sosiale strukturer, så forholder den sinaittiske lovgivningen seg til de praktiske konsekvensene av den falne menneskelige kulturen samtidig som den peker på Guds større hensikt med menneskeheten».

Teologen Paul Copan mener at denne gradvise åpenbaringen av Guds vilje i en fordervet kultur best kan illustreres som to sider av samme mynt. Forsiden av mynten (den menneskelige siden) er menneskenes forherdede hjerter. I Matteus 19,8 forklarer Jesus hvordan praksisen med skilsmissebrev i 5 Mosebok 24 ikke var Guds opprinnelige vilje, men at Moses tillot det grunnet deres harde hjerter.

Myntens bakside (den guddommelige) handler om at fram til Kristus så hadde Gud overbærenhet med deres moralske uvitenhet (Apg 17,30), ved at han «tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått» (Rom 3,25).

Begge disse aspektene gir et korrektiv til nyateistenes påstander om at GTs lover er det fullkomne moralske idealet som viser hvem Gud er.

Guds sanne ansikt

Selv om gudsbildet i GT og NT er det samme, stemmer det at åpenbaringen av hvem Gud er blir tydeligere i Det nye testamentet.

Hovedgrunnen til dette er inkarnasjonen, at Gud ble menneske og flyttet inn i nabolaget. Jesus sier selv at den som har sett ham, har sett Faderen (Joh 14,9). Det vil si at den barmhjertigheten, godheten, autoriteten, helligheten, nåden og kraften som kjennetegnet Jesu liv og virke, er den mest fullkomne beskrivelsen av hvem Faderen er.

«Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger» (Jak 1,17).

 

kommentarer