Å frata unge gudsopplevelser Disippel

Vi kan ikke bare lære ungdom å bli gode ledere og forbilder.

 

Botn-AlexanderNETT

FORFATTER: Alexander Botn, ungdomspastor i Pinsekirka Filadelfia, Ålesund.

Tidlig på 2000-tallet satt jeg i en buss på vei hjem fra en kristen konferanse i Sverige.

På utsiden hadde jeg dratt på en maske som tilsa at alt var bra og i skjønneste orden. På innsiden følte jeg meg tom og langt borte fra Gud. Jeg husker ærlig talt ikke hva som gjorde at jeg følte det slik på denne turen, men én ting husker jeg godt; kompisen min på 16 år som satt ved siden av meg på bussen, som forøvrig var en skikkelig kul fyr, var ikke for kul til å leve ledet av Den Hellige Ånd.

ALEKSANDER BOTN: Flau over søndagsmøtet? 

Forbønn

En time ut i bussturen snudde han seg mot meg og spurte om han kunne be for meg. Han begynte først å be som normalt før han åpnet kranen og sa det Den Hellige Ånd ga ham. Og det traff så det sang, langt inn i hjertet! Vi ba begge to mens vi først gråt og så lo sammen på bussen. Det var som et kyss fra himmelen.

Ungdomsårene mine var preget av mange slike opplevelser. Vi var en ungdomsgjeng som gjerne ba sammen. Vi ler av det i dag, men det var herlig å bokstavelig talt rope ut bønnene våre til Gud sammen. Vi ba gjerne i tunger og bommet heller noen ganger for mye når vi delte ting vi opplevde at Den Hellige Ånd ga oss, framfor å ikke dele i det hele tatt.

Mange unge i dag hører mye god forkynnelse, men opplever lite kraft.

Ledere framfor åndelige ledere

Nå om dagen tar jeg meg selv i å heller jobbe for å få et plettfritt program og en stødig gjennomført gudstjeneste, framfor at noe skulle oppleves rart på møtet.

Tro meg, jeg griper hver mulighet jeg får til å gjøre gudstjenesten til et sted man enkelt kan invitere med seg møtefremmede, kolleger og venner til, men jeg er redd jeg til tider kun lærer ungdommene mine å være ledere framfor å være åndelige ledere. Det er ikke noen motsetning mellom å være leder og ha orden og det å leve i kraft, men ofte får vi kun inn den ene siden i ungdomsarbeidet og undervisningen.

ALEKSANDER BOTN: Hver søndag teller.

Lite kraft

Jeg tror problemet er at jeg fort tenker at ungdommer i dag har den samme bakgrunnen og de samme referansepunktene som meg selv.

Jeg vokste opp i en pinsemenighet hvor jeg var vant til å se folk gråte, falle i bakken, le ukontrollert og sporadisk bryte ut i tunger. Ungdommer i dag har ikke opplevd dette. Jeg er overbevist om at det som har skjedd tidligere var fantastisk for den tiden og at Gud gjør ting på andre måter i dag.

Samtidig tror jeg ledere må holde tunga beint i munnen når de tar et steg vekk fra slik det ble gjort før, for mange av ungdommene i dag trenger virkelig et steg mot å se åndsgaver i praksis. Mange unge i dag hører mye god forkynnelse, men opplever lite kraft.

Jeg er redd jeg til tider kun lærer ungdommene mine å være ledere framfor å være åndelige ledere.

Trygge rammer

Jeg mener det er ekstra viktig at vi som ungdomsledere og pastorer i dag gir unge trygge rammer hvor de ikke bare hører undervisning, men får aktivt delta og bruke de gavene Ånden har gitt dem. Jeg lengter etter å se unge folk i dag som tør å profetere for hverandre gjennom oppbyggelse, formaning og trøst. Vi ser mange ta imot Jesus i Ålesund, men jeg lengter etter å se flere oppleve åndsdåpen og nærheten til Den Hellige Ånd.

Jeg merker det har gått for langt når ungdommer ser rart på meg når jeg spør om å få legge hender på og be for dem. Jeg drømmer om å være en ungdomsleder som stadig åpner for at hele ungdomsmiljøet kan bli åndsdøpt og gå inn i et hverdagsliv med Den Hellige Ånd!

FILADELFIA, ÅLESUND: Inviterer barna som ikke kjente Jesus

Blankpolert uten ånd

Mange ser til kirker som Hillsong og tenker at uttrykket og metodene er attraktive, blankpolerte og velproduserte, mens Ånden er borte. Sannheten er at jeg ikke har opplevd å være i et mer fritt miljø i forhold til det å bruke åndsgaver enn da jeg gikk bibelskolen på Hillsong i Australia.

Jeg tror det er viktig at vi ikke bare kopierer metodene til velfungerende kirker sett utenfra, men heller kopierer hjertet som er på innsiden. Hillsong er kjempeflinke på å trene opp ledere og det å ha velproduserte møter, samtidig som Ånden har mye rom både i gudstjenesten, i ettermøtene og i småfellesskapene. Det må vi strekke oss etter!

Tema kraft

Jeg er så glad for at temaet for Ufestivalen i år er «Kraft». Nettopp det å gjøre Den Hellige Ånd synlig i ungdomsarbeidene rundt om i landet vårt er ett av hovedfokusene.

Det trenger vi!

 

kommentarer