Menigheten som smuldret bort Reportasjen
Salemkirken var en av landets ledende pinsemenigheter. Hva førte til at menneskene forsvant?

 

Vi har alle vært veldig hengitte til menigheten vår. Om du spør vennene våre, vil de si at det er det eneste vi har drevet med, sier Cristina Pereyra-Paz (23).

Hun er én av fire ungdommer vi møter utenfor Salemkirken i Oslo. Sonqo Pereyra (23), Marlene Skulstad (18), Josue Pereyra-Paz (22) og Cristina har, med unntak av Marlene, vært en del av menigheten gjennom hele livet. Nå vet de ikke hva framtiden byr på.

På et ekstraordinært årsmøte 3. april sa et flertall på mer enn 2/3 av de frammøtte ja til fusjon med Intro, menigheten som har leid lokalene i Salemkirken siden høsten 2012. Den endelige avgjørelsen faller på en annengangs avstemning søndag 1. mai. Et rent flertall på 50 prosent der betyr at Salemkirken blir en del av Intro.

– Dette er vårt andre hjem. Det er derfor vi føler den sorgen som vi føler. Dette er familien vår, sier Josue, eller «Josh».

– Mest av alt har det med kallet vårt å gjøre. Vi føler alle et kall og en brann for Salemkirken. Nå dukker det opp noen spørsmål. Hva med de visjonene og drømmene vi hadde for Salemkirken?

«Dette er vårt andre hjem. Det er derfor vi føler den sorgen
vi føler.»

Josue Pereyra-Paz - ungdom i Salemkirken

Stolt og urolig historie

Visjoner og drømmer. Det har vært mange av dem i Salemkirken gjennom årene. På 1990-tallet var den en av de ledende pinsemenighetene i landet, med langt over 1.000 medlemmer på sitt høyeste. Det fantes barnearbeid med opp mot 150 barn, egen bibelskole, flere lovsangsteam og kor.

Men historien har også ofte vært preget av uroligheter.

– Aril og jeg ble kalt etter den såkalte «Friberg-striden», som etter min mening var basert på bagateller, der medlemmer var for eller imot daværende forstander Hans Friberg. Noen hundre medlemmer forlot menigheten i den tiden, forteller Leiv Holstad i Maritastiftelsen som alltid har vært tett med Salemkirken.

– Menigheten hadde slitt med ulike problemer også før Friberg kom, legger han til.

Mange av de som gikk ut av menigheten ble en del av Filadelfiakirken eller Oslo Kristne Senter, og bidro dermed til at disse menighetene økte medlemstallene sine.

– Som et resultat av dette ble det veldig få mennesker i Salem. Roald Andersen, en eldre, meget flott og blid gudsmann, og John Agersten hadde vært der i ett år da vi kom. Det året hadde atmosfæren endret seg. Men det var ikke særlig flere enn 25 mennesker som satt i det store lokalet, om jeg husker riktig, da vi kom, sier Holstad.

– Salemkirken lå nede med knekt rygg. Jeg tror ikke det er feil å si det, sier hans tidligere pastorkollega Aril Svartdahl.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

Salemkirken

STOLT HISTORIE: Salemkirken vokste fram som et resultat av barnearbeidet som startet opp mot slutten av 1800-tallet. Bildet er tatt i mellomkrigstiden.

Toneangivende

Men menigheten fikk altså en voldsom oppsving. Ifølge Svartdahl ønsket Salemkirken over 400 nye mennesker velkommen til menigheten i løpet av 1990-tallet. Både han og Holstad presiserer at det ikke var på grunn av dem, men at menigheten samlet beveget seg framover.

Salemkirken ledet an, som Oslos og en av landets toneangivende pinsemenigheter. Et menighetsvedtak om apostolisk lederskapsmodell banet veien for andre menigheter på slutten av 1990-tallet.

Et titalls år senere beveger altså Salemkirken seg inn i en fusjon med Intro, etter at deltakelsen har falt jevnt og trutt. Den nåværende ledelsen mener det er eneste utvei for å redde menigheten fra å forsvinne.

– Hvorfor forsvant folk?

– Salemkirken har dessverre hatt en historie med dårlige avslutninger for sine pastorer de siste 30-40 årene, svarer Aril Svartdahl.

– Man undrer seg over hvorfor, og hva som har ført til det. Det kan ha med kultur å gjøre, mener han.

BAKGRUNN: Salemkirken fusjonerer med Intro.

Vakuum

Etter at Holstad sluttet som medpastor, fortsatte Svartdahl å styre Salem-skuta – etter hvert sammen med Roger Skaug. Vekstkurven flatet, naturlig nok, mener Svartdahl, mer ut.

– Det meste går i livsfaser. Fra faser med vekst, til et platå. Vi som menighet havnet nok også på et platå. Da kommer ofte frustrasjonen.

Høsten 2000 uttrykte lederteamet i Salemkirken at de ikke trodde Svartdahl var den som kunne ta Salemkirken videre, og nokså brått gikk han av som pastor.

– Jeg sluttet nesten på dagen. Det kom nok overraskende på menigheten, for det hadde ikke vært stridigheter på menighetsmøter. Mange satt nok igjen med noen spørsmålstegn og lurte på hvorfor dette skjedde, sier Svartdahl.

– Og da ble det ny splittelse?

– Nei, det ordet vil jeg ikke bruke. Det ble kanskje et vakuum. Men det blir synsing fra min side.

Det var ikke noen store bølger. Folk forsvant jevnt.

Svein Skulstad - den siste pastor i Salemkirken

Forføyningene raknet

De siste to årene har Svein Skulstad sittet som midlertidig hovedpastor i Salemkirken, etter at han og familien kjente et kall til menigheten. Han valgte å si opp i desember fordi han ikke kunne støtte en fusjonering med Intro.

– Det begrunner jeg med at jeg ikke kan være med å legge ned noe som Gud har startet. Det er veldig alvorlig for meg, understreker han.

Skulstad mener det er riktig å si at det «raknet i forføyningene» etter at …

  • Det var innledningen. Les konkret om hva som gikk galt, og hva vi kan lære av det. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Recommended Posts